url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Louns_s%C3%B8
|
2023-02-04
|
Louns sø
|
['Kategori:56°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Innsjøer i Danmark', 'Kategori:Sider med kart']
|
Louns sø er en innsjø i Himmerland i Danmark. I steinalderen var den en vik av Limfjorden. I forbindelse med landhevningen etter siste istid ble den avskåret fra fjorden av den strandvolden som landsbyen Louns ligger på i dag. Denne ferskvannssjøen ble på 1800-tallet tømt for vann og benyttet som dyrket mark. I 1925 ble avvanningen ytterligere forbedret ved hjelp av en pumpestasjon. På slutten av 1980-tallet hadde engjorden satt seg så mye at en ordentlig avvanning ville krevet en fornyet drenering og renovering av pumpestasjonen. Idéen med å gjenopprette sjøen oppstod, og i 1995 kunne den reetablerte sjøen innvies, etter å ha vært tørrlagt i mer enn et århundre. Prosjektet er gjennomført som en frivillig avtale mellom grunneiere og Nordjyllands Amt uten økonomisk kompensasjon.
Sjøen dekker et areal på 40 hektar og dens største dybde er 1,5 meter.
|
Louns sø er en innsjø i Himmerland i Danmark. I steinalderen var den en vik av Limfjorden. I forbindelse med landhevningen etter siste istid ble den avskåret fra fjorden av den strandvolden som landsbyen Louns ligger på i dag. Denne ferskvannssjøen ble på 1800-tallet tømt for vann og benyttet som dyrket mark. I 1925 ble avvanningen ytterligere forbedret ved hjelp av en pumpestasjon. På slutten av 1980-tallet hadde engjorden satt seg så mye at en ordentlig avvanning ville krevet en fornyet drenering og renovering av pumpestasjonen. Idéen med å gjenopprette sjøen oppstod, og i 1995 kunne den reetablerte sjøen innvies, etter å ha vært tørrlagt i mer enn et århundre. Prosjektet er gjennomført som en frivillig avtale mellom grunneiere og Nordjyllands Amt uten økonomisk kompensasjon.
Sjøen dekker et areal på 40 hektar og dens største dybde er 1,5 meter.
|
Louns sø er en innsjø i Himmerland i Danmark. I steinalderen var den en vik av Limfjorden.
| 197,900 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carien_Kleibeuker
|
2023-02-04
|
Carien Kleibeuker
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Deltakere for Nederland i enkeltdistanse-VM på skøyter', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1978', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Nederlandske mestere i hurtigløp på skøyter – Enkeltdistanse', 'Kategori:Nederlandske skøyteløpere', 'Kategori:Nederlandstubber', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Nederland', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere i hurtigløp på skøyter', 'Kategori:Personer fra Heerenveen', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Skøyteløpere under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Skøyteløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Skøytestubber', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07']
|
Carien Kleibeuker (født 12. mars 1978 i Rotterdam) er en nederlandsk skøyteløper som konkurrerer i hurtigløp. Hun representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hun tok bronse på 5000 meter.
|
Carien Kleibeuker (født 12. mars 1978 i Rotterdam) er en nederlandsk skøyteløper som konkurrerer i hurtigløp. Hun representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hun tok bronse på 5000 meter.
== Sammenlagt i Verdenscupen ==
Oppdatert etter verdenscup nr. 4 sesongen 2014/15.
== Personlige rekorder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Carien Kleibeuker – Olympics.com
(en) Carien Kleibeuker – Olympic.org
(en) Carien Kleibeuker – Olympedia
(en) Carien Kleibeuker – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Carien Kleibeuker – Speedskatingbase.eu
(en) Carien Kleibeuker – SpeedSkatingNews.info
(en) Carien Kleibeuker – SpeedSkatingStats.com
(en) Carien Kleibeuker på speedskatingresults.com
(en) Carien Kleibeuker på www.the-sports.org
(nl) Carien Kleibeuker på www.effesport.nl
«Carien Kleibeuker» (engelsk). Sochi2014.com. Arkivert fra originalen 20. mars 2014. Besøkt 30. desember 2014. Bilder(en) Bilder av Carien Kleibeuker på SpeedSkatingPhotos.info/Desgphoto.com
|
| fødested = Rotterdam, Nederland
| 197,901 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cerro_de_los_Burros
|
2023-02-04
|
Cerro de los Burros
|
['Kategori:34°S', 'Kategori:55°V', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Uruguay', 'Kategori:Piriápolis', 'Kategori:Sider med kart']
|
Cerro de los Burros (171 moh) er et fjell i det sørlige Uruguay.
|
Cerro de los Burros (171 moh) er et fjell i det sørlige Uruguay.
== Se også ==
Cerro Batoví
Cerro de las Ánimas
Cerro Pan de Azúcar
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Cerro del Burro (spansk)
|
Uruguay
| 197,902 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marguerite-%C3%89lie_Guadet
|
2023-02-04
|
Marguerite-Élie Guadet
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 19. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1794', 'Kategori:Franske jurister', 'Kategori:Franske politikere', 'Kategori:Fødsler 20. juli', 'Kategori:Fødsler i 1758', 'Kategori:Henrettede franskmenn', 'Kategori:Henrettede personer (før 1900-tallet)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra den franske revolusjon', 'Kategori:Personer fra departementet Gironde', 'Kategori:Personer henrettet ved giljotinering', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Marguerite Élie Guadet (født 20. juli 1758 i Saint-Émilion i Gironde, død 19. juni 1794 i Bordeaux) var en fransk revolusjonspolitiker. Han var onkel på farssiden til Joseph Guadet.
|
Marguerite Élie Guadet (født 20. juli 1758 i Saint-Émilion i Gironde, død 19. juni 1794 i Bordeaux) var en fransk revolusjonspolitiker. Han var onkel på farssiden til Joseph Guadet.
== Liv og virke ==
Guadet var opprinnelig advokat i Gironde. Han ble i 1791 medlem av den lovstiftende forsamling og i 1792 av konventet. Guadet tilhørte gironden og kan ses som leder for den høyreorienterte fraksjonen innen denne.Han var tilhenger av konstitusjonelt monarki og den liberale franske konstitusjon av 1791. Han ble medlem av Jakobinerklubben, og både der og i forsamlingen ble han en veltalende talsmann for alle tiltak rettet mot konstitusjonens reelle og innbilte motstandere.Han var en sterk motstander av kong Ludvig XVI, og var sentral i innsatsen for å tvinge kongen til å akseptere girondistenes regjering av 15. mars 1792. Han støttet anstrengelsene for å tvinge kong Ludvig XVI inn i harmoni med revolusjonen, og fremla den 3. mai forslagene om å frata kongen hans ikke-edsavleggende konfessor, og den 16. mai å forvise alle ikke-edsavleggende prester, den 30. mai om oppløsningen om kongens garde, og den 4. juni om dannelsen i Paris av en camp des fédérés.Såvel i den lovstiftende forsamling som i konventet kjempet han mot Berget og dets ledere. Etter girondistenes fall klarte han å flykte til Bordeaux. Men han ble senere grepet under dramatiske omstendigheter og henrettet.Ikke desto mindre forble han rojalist, og, sammen med Armand Gensonné og Pierre Victurnien Vergniaud, skrev han til og med et brev til kongen og bad om privataudiens. Hva disse forhandlinger eventuelt kunne ha ført til, ble imidlertid kortsluttet at 19. august-opprøret. Guadet, som presiderte over forsamlingen under deler av opprørsdagen, posisjonerte seg selv i skarp opposisjon mot den opprørske Pariserkommunen, og det var etter hans forslag at forsamlingen den 30. august stemte for sin egen oppløsning — en beslutning som ble reversert på den påfølgende dag. I september ble Guadet gjenvalgt med stort flertall som medlem av Nasjonalkonventet.
Ved rettssaken mot Ludvig XVI stemte han for at folket skulle konsulteres, og for dødsstraff, men med en utsettelse for å gi anledning til appell mort dommen. I mars 1793 hadde han flere møter med Georges Danton, som var opptatt av å få i stand et rapprochement mellom girondistene og Berget under opprøret i Vendée, men han avviste betingelsesløst å gjøre noen overenskomst med den mann som han betraktet som den ansvarlige for septembermordene.Guadet ble en merket mann etter Girondens fall. Da arrestordre mot ham ble utstedt den 2. juli 1793, flyktet han til Caen, og deretter gjemte han seg i sin fars hus i Saint-Émilion. Han ble oppdaget, og ført til Bordeaux. Der, etter at hans identitet var blitt bragt på det rene, ble han giljotinert.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Élie Guadet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Marguerite Élie Guadet (født 20. juli 1758 i Saint-Émilion i Gironde, død 19.
| 197,903 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cerro_del_Toro
|
2023-02-04
|
Cerro del Toro
|
['Kategori:34°S', 'Kategori:55°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Uruguay', 'Kategori:Piriápolis', 'Kategori:Sider med kart']
|
Cerro del Toro (195 moh) er et fjell i det sørlige Uruguay. Det ligger nær byen Piriápolis.
|
Cerro del Toro (195 moh) er et fjell i det sørlige Uruguay. Det ligger nær byen Piriápolis.
== Se også ==
Cerro de los Burros
Cerro de las Ánimas
Cerro Pan de Azúcar
Cerro San Antonio
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Cerro del Toro i puntaweb.com (spansk)
|
Uruguay
| 197,904 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cerro_San_Antonio
|
2023-02-04
|
Cerro San Antonio
|
['Kategori:34°S', 'Kategori:55°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Uruguay', 'Kategori:Piriápolis', 'Kategori:Sider med kart']
|
Cerro San Antonio (130 moh) er et fjell i det sørlige Uruguay. Det ligger nær byen Piriápolis.
|
Cerro San Antonio (130 moh) er et fjell i det sørlige Uruguay. Det ligger nær byen Piriápolis.
== Se også ==
Cerro del Toro
Cerro de las Ánimas
Cerro Pan de Azúcar
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Bild des Cerro San Antonio (spansk)
|
Uruguay
| 197,905 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cerro_de_los_Chivos
|
2023-02-04
|
Cerro de los Chivos
|
['Kategori:30°S', 'Kategori:55°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Uruguay', 'Kategori:Rivera (departement)', 'Kategori:Sider med kart']
|
Cerro de los Chivos (284 moh) er et fjell i det nordlige Uruguay. Det ligger nær byen Rivera.
|
Cerro de los Chivos (284 moh) er et fjell i det nordlige Uruguay. Det ligger nær byen Rivera.
== Se også ==
Cerro Batoví
Cerro de las Ánimas
Cerro Pan de Azúcar
== Referanser ==
|
Uruguay
| 197,906 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Boktrykkernes_sykekasse
|
2023-02-04
|
Boktrykkernes sykekasse
|
['Kategori:Grafiske fag', 'Kategori:Typografi']
|
Boktrykkernes sykekasse ble opprettet i 1819 som Bogtrykker Konstens Medlemers Understøtelse- Syge- Liig- og Reise-Casse i Christiania. Protokollen ble påbegynt den 19. september 1819. Den ble tatt opp i Norges Dokumentarv i 2014.
Kassen ble opprettet på initiativ fra faktor Rasmus Hviid. I 1819 var det i Christiania fem trykkerier med til sammen 34 arbeidere. 17 trykkeriarbeidere sluttet seg til kassen fra starten.
Sykekassen ble lagt ned i 1936.
|
Boktrykkernes sykekasse ble opprettet i 1819 som Bogtrykker Konstens Medlemers Understøtelse- Syge- Liig- og Reise-Casse i Christiania. Protokollen ble påbegynt den 19. september 1819. Den ble tatt opp i Norges Dokumentarv i 2014.
Kassen ble opprettet på initiativ fra faktor Rasmus Hviid. I 1819 var det i Christiania fem trykkerier med til sammen 34 arbeidere. 17 trykkeriarbeidere sluttet seg til kassen fra starten.
Sykekassen ble lagt ned i 1936.
== Litteratur ==
Kassens lover kan leses i O.A. Øverland, Den norske bogtrykkerforening 1884-1909.
== Eksterne lenker ==
Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek Boktrykkernes sykekasse fra 1819
|
Boktrykkernes sykekasse ble opprettet i 1819 som Bogtrykker Konstens Medlemers Understøtelse- Syge- Liig- og Reise-Casse i Christiania. Protokollen ble påbegynt den 19.
| 197,907 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cuchilla_de_Haedo
|
2023-02-04
|
Cuchilla de Haedo
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Fjellkjeder i Uruguay', 'Kategori:Rivera (departement)', 'Kategori:Salto (departement)', 'Kategori:Tacuarembó (departement)']
|
Cuchilla de Haedo er en fjellkjede i nordlige og nordøstlige Uruguay.
|
Cuchilla de Haedo er en fjellkjede i nordlige og nordøstlige Uruguay.
== Høyeste topper ==
Cerro Batoví (224 moh)
Cerro Bonito (351 moh)
Cerro Cementerio (255 moh)
Cerro de los Chivos (284 moh)
Cerro del Medio (221 moh)
Cerro Lunarejo (332 moh)
Cerro Miriñaque (282 moh)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Cuchilla de Haedo, Uruguay (spansk)
Cerro Bonito i peakbagger.com (engelsk)
|
Paysandú
| 197,908 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NM_i_friidrett_innend%C3%B8rs_2014
|
2023-02-04
|
NM i friidrett innendørs 2014
|
['Kategori:Friidrett i 2014', 'Kategori:NM i friidrett innendørs', 'Kategori:Norgesmesterskap i 2014', 'Kategori:Sport i Stange', 'Kategori:Sportsarrangementer i Hedmark']
|
Norgesmesterskapet i friidrett innendørs 2014 var en del av NM i friidrett 2014. Det ble arrangert som et eget stevne i Stange 1. og 2. februar 2014.
For junior var dette NM i hoppøvelser uten tilløp.
|
Norgesmesterskapet i friidrett innendørs 2014 var en del av NM i friidrett 2014. Det ble arrangert som et eget stevne i Stange 1. og 2. februar 2014.
For junior var dette NM i hoppøvelser uten tilløp.
== Menn ==
=== 60 meter ===
Finaleresultater:
Etter syv innledningsheat vant Idås, Buhagen og Kjerpeset hver sin semifinale.
=== 60 meter hekk ===
Kun finale ble avholdt:
=== 200 meter ===
Finale:
Det ble arrangert ti innledningsheat og tre semifinaler før finalen. Kjerpeset vant finalen, som året før.
=== 400 meter ===
Finale:
=== 800 meter ===
Sluttstilling etter to heat:
Det ble arrangert to separate heat.
=== 1500 meter ===
Sluttstilling etter to heat:
=== 3000 meter ===
Sluttstilling etter to heat:
=== Høydehopp ===
Anastasiu Mihai fra Romania kom på 3.-plass i konkurransen, men deltok ikke i NM, slik at NM-bronsen gikk til Tor Martin Austad.
=== Høyde uten tilløp ===
=== Stavsprang ===
=== Lengdesprang ===
Danske Morten Jensen kom på 3.-plass, med 7,09 meter, men deltok ikke i NM.
=== Lengde uten tilløp ===
=== Tresteg ===
=== Kulestøt ===
=== 4 x 200 meter stafett ===
=== Kappgang (5 km) ===
== Kvinner ==
=== 60 meter ===
Finale:
=== 60 meter hekk ===
Finale:
=== 200 meter ===
Finale:
=== 400 meter ===
Finale:
=== 800 meter ===
=== 1500 meter ===
=== 3000 meter ===
=== Høydehopp ===
=== Høyde uten tilløp ===
=== Stavsprang ===
=== Lengdesprang ===
=== Lengde uten tilløp ===
=== Tresteg ===
=== Kulestøt ===
=== 4 x 200 meter stafett ===
Sammenlagt etter to heat:
=== Kappgang (3 km) ===
== Junior ==
=== Menn ===
==== Høyde uten tilløp ====
==== Lengde uten tilløp ====
=== Kvinner ===
==== Høyde uten tilløp ====
==== Lengde uten tilløp ====
== Referanser ==
== Kilder ==
Norges Friidrettsforbund - NM innendørs 2014 01.02.14 (PDF)
Norges Friidrettsforbund - NM innendørs 2014 01.02.14 (PDF)
|
Norgesmesterskapet i friidrett innendørs 2014 var en del av NM i friidrett 2014. Det ble arrangert som et eget stevne i Stange 1.
| 197,909 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johann_Gutenberg
|
2023-02-04
|
Johann Gutenberg
|
['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bibelen', 'Kategori:Bokkunst', 'Kategori:Dødsfall i 1468', 'Kategori:Fødsler i 1400', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Mainz', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Typografi', 'Kategori:Tyske oppfinnere', 'Kategori:Viktige stubber']
|
Johann Gutenberg (født ca. 1400 i Mainz, død der 3. februar 1468) var en tysk gullsmed og metallurg som regnes som oppfinneren av boktrykkerkunsten, det vil si masseframstilling av bøker trykt med løse (enkeltvise) bokstavtyper.
I Kina ble det trykt blokkbøker allerede på 500-tallet og brukt løse typer fra 1000-tallet. Kineserne var også de første til å lage papir. I Europa ble det lagd noen få bøker med blokksats først fra 1430-tallet. Gutenberg videreutviklet imidlertid teknikkene, han forbedret trykkpressen og fant fram til bedre trykkfarger og blylegeringer for støping av typer. På 1450-tallet etablerte han en trykkemetode for bøker som ble enerådende fram til slutten av 1800-tallet og i bruk til 1950-tallet.
Muligheten for å masseprodusere bøker dannet grunnlaget for det moderne informasjonssamfunnet.
|
Johann Gutenberg (født ca. 1400 i Mainz, død der 3. februar 1468) var en tysk gullsmed og metallurg som regnes som oppfinneren av boktrykkerkunsten, det vil si masseframstilling av bøker trykt med løse (enkeltvise) bokstavtyper.
I Kina ble det trykt blokkbøker allerede på 500-tallet og brukt løse typer fra 1000-tallet. Kineserne var også de første til å lage papir. I Europa ble det lagd noen få bøker med blokksats først fra 1430-tallet. Gutenberg videreutviklet imidlertid teknikkene, han forbedret trykkpressen og fant fram til bedre trykkfarger og blylegeringer for støping av typer. På 1450-tallet etablerte han en trykkemetode for bøker som ble enerådende fram til slutten av 1800-tallet og i bruk til 1950-tallet.
Muligheten for å masseprodusere bøker dannet grunnlaget for det moderne informasjonssamfunnet.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Johannes Gensfleisch (Gutenberg) ble født i en patrisierfamilie. Hans far het Friele Gensfleisch zur Laden og var trolig tekstilhandler. Moren het Else Wyrich og var Frieles annen kone. Johann var deres tredje barn. Da det ikke er mulig å fastlegge hans nøyaktige fødselstidspunkt fastsatte Det internasjonale Gutenbergselskap i Mainz i slutten av 1800-tallet hans fødselsår til 1400 og kunne dermed feire hans 500 års fødselsdag i år 1900.
Johann Gensfleisch var opprinnelig kjent som zur Laden etter sin far, men endret etternavnssuffiks i 1420-årene til zum Gutenberg etter familiens nye bosted.
=== Utdannelse ===
Ut fra hans gode kunnskaper i latin har man alltid antatt at han fikk en god utdannelse ved en klosterskole. Familien hadde tette forbindelser til kirken Stift St. Viktor vor Mainz, og Gutenberg trådte senere inn i St. Viktor-brorskabet. Med viten om hans senere gjøremål kan man anta at Gutenberg studerte på universitetet. På Universitetet i Erfurt finnes i matrikkelboken en opptegnelse om en Johannes de Alta Villa som ble immatrikulert i sommersemesteret 1418. Dette kunne være Johann Gutenberg, men det kan ikke sies med sikkerhet.
=== Virke ===
Et første dokument som nevner Gutenberg ved navn, stammer fra 1420. Notatet forteller om arvestridigheter mellom Gutenberg-søsknene og en halvsøster etter Friele Gensfleisch' død. Utgangen på striden vites ikke, men kilden påviser at Gutenberg på det tidspunkt var myndig (eldre enn 14 år), ettersom han ikke er representert av en formynder. Hvor han oppholdt seg i 1420, og hva han gjorde på det tidspunkt, er ikke kjent. Gjennom andre kilder ved man at han ikke befant seg i Mainz i 1429.
Fra 1434 til 1444 oppholdt Gutenberg seg i Strasbourg, hvor han hadde familie på sin mors side. Det er gjennom rettsaktene fra den såkalte Dritzehn-prosess mulig å utlede noe om Gutenbergs forretnings- og håndverksmessige virke. I 1437 tok han Andreas Dritzehn i lære for å lære ham polering av edelsteiner. Samtidig etablerte han et finansieringsselskap med flere partnere for å forhåndsbetale en ny teknisk metode. Han hadde en avtale med fogd Hans Riffe von Lichtenau om produksjon av pilegrimssouvenirer. Sammen med Andreas Dritzehn skulle han fremstille pilegrimsspeil av en bly-tinn-legering til Aachen-pilegrimsferden i 1439.
På grunn av en pestepidemi fant pilegrimsferden imidlertid først sted i 1440. Andreas Dritzehn døde i 1439 før produksjonen var ferdig, og hans brødre forsøkte å saksøke firmaet for å få en del av den investerte kapital tilbake. Av rettsdokumentene fremgår det at et nytt prosjekt var under forberedelse med fremstilling av aventur og kunst. Med datidens språkbruk betyr kunst «håndverksmessig kunnskap». Johann Gutenberg, Hans Riffe, Andreas Dritzehn og Andreas Heilmann hadde laget en supplerende kontrakt om dette. I protokollen for vitneutsagn finnes blant annet utsagn om innkjøp av bly og bygging av en presse. Dette kan være de første skritt til Gutenbergs senere produktutvikling. Fra 1441 til 1444 opptrer Gutenberg flere ganger på Strasbourgs skattelister. Deretter er hans oppholdssted ukjent.
Gjennom kilder vet man at Gutenberg oppholdt seg i Mainz fra 1448. Han inngikk en kredittavtale på 150 gylden med sin fetter Arnold Gelthus. Formodentlig investerte Gutenberg de lånte pengene i et trykkeverksted i Humbrechthof, som lå i Mainz' gamle bydel. Han søkte kontakt med flere utlånere, for eksempel mainzerkjøpmannen Johannes Fust. Han gav Gutenberg en rentefri kreditt på 800 gylden i 1449 og fikk til gjengjeld pant i de anskaffede apparatene.
Omkring 1450 var Gutenbergs eksperimenter kommet så langt at han begynte med sats og trykk av enkeltbladtrykk og bøker. De tidligste trykk som kan henføres til Gutenberg, kan oppdeles i to grupper. Til den første gruppe teller småtrykk som ordbøker, små grammatikkbøker, avlatsbrev og kalendere. Til den annen gruppe hører latinske bibler.
Han utviklet en metode for å støpe løse typer, og sette tekst med disse. Gutenberg støpte typene i en blylegering han selv utviklet (rent bly er for mykt), trykte med oljebasert trykkfarge, og fant opp en egen presse til denne prosessen. Blylegeringen består av bly, tinn og antimon, og kalles for grafisk bly. Den første masseproduserte boken som ble trykket i Gutenbergs trykkeri, var Bibelen på latin (ca. 1455) – kjent under navn som Biblia Latina, «Gutenberg-bibelen» og «42-linjersbibelen».
Borgeren Johan Meijdenbach, gullsmeden Johann Fust (død 1466) og gravøren Peter Schöffer var noen viktige medarbeidere. Man kjenner til et titall bøker som Gutenberg lot lage sammen dem, blant annet en ABC-bok, en ordbok, og et par bibler.
Selv tapte Johann rettighetene til en misfornøyd kreditor, men grunnprinsippene i Gutenberg-prosessen forble normen helt til digital setting overtok i siste del av 1900-tallet.
== Referanser ==
== Litteratur ==
John Man: The Gutenberg Revolution: The Story of a Genius and an Invention That Changed the World, 2003
== Se også ==
Gutenbergs bibel
Sekularfest for Gutenberg
Boktrykkerkunst
Inkunabel, «vuggetrykk», trykt bok (eller bilde) fra før 1501
Bokpresse
Gotisk skrift
== Eksterne lenker ==
Omfattende presentasjon av Gutenbergs liv og boktrykkerkunst med avfotograferte bøker (på engelsk)
Bartleby.com: Gutenberg, Johann fra The Columbia Encyclopedia (6. utgave, Columbia University Press 2004)
|
thumb|Minnesmerket over [[Johann Gutenberg, «boktrykkerkunstens far», på Place Gutenberg i Strasbourg i Frankrike ble reist ved firehundreårsjubileet for oppfinnelsen i 1840. Gutenberg ble født i Mainz men gjorde sine første forsøk med boktrykk og løse typer i Strasbourg på 1430-tallet.
| 197,910 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Teie_hovedg%C3%A5rd
|
2023-02-04
|
Teie hovedgård
|
['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gårder i Tønsberg', 'Kategori:Herregårder i Norge', 'Kategori:Kulturminner i Tønsberg', 'Kategori:Sider med kart']
|
Teie hovedgård er en tidligere herregård og patrisiervilla som ligger på Teie på nordspissen av Nøtterøy, ved Byfjorden, i Tønsberg kommune i Vestfold. Dagens hovedbygning, som regnes som en av Norges fineste empirebygninger i murstein, ble reist av Mathias Foyn i 1803. Huset ble restaurert av Tønsberg kommune i 1955 til bruk som representasjons- og skolebygning. Bygningen er fredet.
|
Teie hovedgård er en tidligere herregård og patrisiervilla som ligger på Teie på nordspissen av Nøtterøy, ved Byfjorden, i Tønsberg kommune i Vestfold. Dagens hovedbygning, som regnes som en av Norges fineste empirebygninger i murstein, ble reist av Mathias Foyn i 1803. Huset ble restaurert av Tønsberg kommune i 1955 til bruk som representasjons- og skolebygning. Bygningen er fredet.
== Historie ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Digital bokkopi av Erling Eriksen: Historien om Teie : en gammel patrisiergård (1958)
Digital bokkopi av Carl E. Paulsen: Gamle Tønsberg : boken om folk og de gamle gater (1953, om Teie Hovedgård side 16-17)
Historiske Vestfold om Teie hovedgård
|
| navn = Teie hovedgård
| 197,911 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Schwa
|
2023-02-04
|
Schwa
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Vokaler']
|
Schwa er et begrep innen fonetikk for en trykklett, redusert vokallyd klassifisert som en sentral midtre vokal, det vil si uttalt med tunga plassert midt i munnen. En uttaler schwa med avslappet tunge og lepper, og blir ofte regnet som uspesifisert for trekkene høy, lav, fremre/bakre og rund. I det internasjonale fonetiske alfabetet blir schwa skrevet som en e opp ned, ə. Navnet «schwa» kommer fra hebraisk sjevá, en nøytral eller stum vokal.
Schwa er den vanligste vokallyden i engelsk, og finnes for eksempel som førstevokal i «again», midtvokal av «photograph» og sluttvokal i «mother». Mange andre vokaler blir redusert til schwa når de er i en trykksvak stavelse. På norsk finner man ofte schwa i siste stavelsen av hannkjønnsord i bestemt form, som «mannen», uttalt ['mɑnən], og i noen uttaler i slutten av infinitvsformer av verb, som «bite». I noen tilfeller kan schwa-lyden bli videre redusert og forsvinne helt, som når «mannen» får uttalen /man.n/.
Schwa og schwa-reduksjon er utbredt i fransk, der ordet «petit» kan uttales enten [pəti] eller redusert, som [pti]. Om en legger trykk på stavelsen som har en schwa, for eksempel ved svært tydelig uttale eller i sang, vil vokalen få en annen vokalkvalitet enn schwa. Et ord som «petit» får da uttalen [pøti]. På fransk kan systematisk bortfall av schwa visualiseres gjennom formelen X*Kə → X*K, hvor K tilsvarer en konsonant og X* tilsvarer en ikke-konsonant (for eksempel en vokal eller en ordgrense). I praksis betyr dette at en schwa kan falle bort dersom den kun har én uttalt konsonant umiddelbart foran seg. Det finnes noen unntak til denne regelen, blant annet skriftbildene ⟨rKəK⟩ og ⟨KsəK⟩ som kan reduseres til henholdsvis ⟨rKK⟩ og ⟨KsK⟩: dersom to konsonanter står foran en schwa og den første av de to er en r eller den andre av de to er en s, kan altså schwa-lyden i teorien alltid falle bort. Dette er tilfellet i «apporterai» og «une semaine» som i dagligdags tale gjerne uttales [apɔʁtʁɛ] og [ynsmɛn]. Det er også en markant forskjell på bortfall og ikke-bortfall av schwa mellom ulike stilnivåer av fransk talespråk. I français soutenu, eller pen fransk, er det vanlig å beholde alle schwaene som lar seg beholde. I français familier, eller dagligdags tale, er det vanlig å fjerne alle schwaene som lar seg fjerne.I fransk tale er det også regler for når schwa skal falle bort. Bortfall kan deles i to hovedkategorier: obligatorisk bortfall og valgfritt bortfall. Obligatorisk bortfall gjelder stort sett alltid en ⟨e⟩ i slutten av et ord, som i «homme», «apporte» og «voiture». Det er også obligatorsik bortfall midt i ord, som i «maintenant» og «samedi», så lenge regelen for bortfall blir overholdt. I for eksempel «vendredi», hvor schwa-lyden har to uttalte konsonanter foran seg, faller den ikke bort. I enstavelsesord eller i første stavelse av flerstavelsesord er bortfall av schwa valgfritt. Dette er tilfellet i ord som «je», «ne» og «que», «fera», «demain» og «petit». Disse valgfrie schwaene fjernes vanligvis i dagligdags tale, men beholdes i penere talespråk.
|
Schwa er et begrep innen fonetikk for en trykklett, redusert vokallyd klassifisert som en sentral midtre vokal, det vil si uttalt med tunga plassert midt i munnen. En uttaler schwa med avslappet tunge og lepper, og blir ofte regnet som uspesifisert for trekkene høy, lav, fremre/bakre og rund. I det internasjonale fonetiske alfabetet blir schwa skrevet som en e opp ned, ə. Navnet «schwa» kommer fra hebraisk sjevá, en nøytral eller stum vokal.
Schwa er den vanligste vokallyden i engelsk, og finnes for eksempel som førstevokal i «again», midtvokal av «photograph» og sluttvokal i «mother». Mange andre vokaler blir redusert til schwa når de er i en trykksvak stavelse. På norsk finner man ofte schwa i siste stavelsen av hannkjønnsord i bestemt form, som «mannen», uttalt ['mɑnən], og i noen uttaler i slutten av infinitvsformer av verb, som «bite». I noen tilfeller kan schwa-lyden bli videre redusert og forsvinne helt, som når «mannen» får uttalen /man.n/.
Schwa og schwa-reduksjon er utbredt i fransk, der ordet «petit» kan uttales enten [pəti] eller redusert, som [pti]. Om en legger trykk på stavelsen som har en schwa, for eksempel ved svært tydelig uttale eller i sang, vil vokalen få en annen vokalkvalitet enn schwa. Et ord som «petit» får da uttalen [pøti]. På fransk kan systematisk bortfall av schwa visualiseres gjennom formelen X*Kə → X*K, hvor K tilsvarer en konsonant og X* tilsvarer en ikke-konsonant (for eksempel en vokal eller en ordgrense). I praksis betyr dette at en schwa kan falle bort dersom den kun har én uttalt konsonant umiddelbart foran seg. Det finnes noen unntak til denne regelen, blant annet skriftbildene ⟨rKəK⟩ og ⟨KsəK⟩ som kan reduseres til henholdsvis ⟨rKK⟩ og ⟨KsK⟩: dersom to konsonanter står foran en schwa og den første av de to er en r eller den andre av de to er en s, kan altså schwa-lyden i teorien alltid falle bort. Dette er tilfellet i «apporterai» og «une semaine» som i dagligdags tale gjerne uttales [apɔʁtʁɛ] og [ynsmɛn]. Det er også en markant forskjell på bortfall og ikke-bortfall av schwa mellom ulike stilnivåer av fransk talespråk. I français soutenu, eller pen fransk, er det vanlig å beholde alle schwaene som lar seg beholde. I français familier, eller dagligdags tale, er det vanlig å fjerne alle schwaene som lar seg fjerne.I fransk tale er det også regler for når schwa skal falle bort. Bortfall kan deles i to hovedkategorier: obligatorisk bortfall og valgfritt bortfall. Obligatorisk bortfall gjelder stort sett alltid en ⟨e⟩ i slutten av et ord, som i «homme», «apporte» og «voiture». Det er også obligatorsik bortfall midt i ord, som i «maintenant» og «samedi», så lenge regelen for bortfall blir overholdt. I for eksempel «vendredi», hvor schwa-lyden har to uttalte konsonanter foran seg, faller den ikke bort. I enstavelsesord eller i første stavelse av flerstavelsesord er bortfall av schwa valgfritt. Dette er tilfellet i ord som «je», «ne» og «que», «fera», «demain» og «petit». Disse valgfrie schwaene fjernes vanligvis i dagligdags tale, men beholdes i penere talespråk.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) schwa i Store norske leksikon
Svein Lie, «Noen fonologiske regler i norsk med utgangspunkt i hedalsmål», Norsk Lingvistisk Tidsskrift, http://folk.uio.no/slie/fonologi-hedalsmål.pdf
Douglas C. Walker, «4.5 Schwa», French sound structure, Volume 1, http://books.google.co.uk/books?id=al0CrihFf7YC&lpg=PA77&dq=schwa&pg=PA76#v=onepage&q&f=false
Sylvia Chalker; Edmund Weiner, redaktører. (1998), «schwa», The Oxford Dictionary of English Grammar, Oxford University Press
Tom McArthur, red. (1998), «SCHWA», Concise Oxford Companion to the English Language, Oxford University Press
|
[International Phonetic Alphabet (2015 version) (cropped) (only vowels).svg|mini|Vokalfirkanten der en ser schwa, [ə, helt i midten.
| 197,912 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alex_Baumann_(bobsleigh)
|
2023-02-04
|
Alex Baumann (bobsleigh)
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler 9. mars', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i bobsleigh', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Sveits', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Sveitsiske bobkjørere']
|
Alex Baumann (født 9. mars 1985) er en sveitsisk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han tok sølv i toer-bob.
|
Alex Baumann (født 9. mars 1985) er en sveitsisk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han tok sølv i toer-bob.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alex Baumann – Olympics.com
(en) Alex Baumann – Olympic.org
(en) Alex Baumann – Olympedia
(en) Alex Baumann – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Alex Baumann – IBSF
(en) Alex Baumann – TheSports.org
|
}}
| 197,913 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdenscupen_i_skihopping
|
2023-02-04
|
Verdenscupen i skihopping
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1979', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Verdenscupen i skihopping']
|
Verdenscupen i skihopping arrangeres årlig av det internasjonale skiforbundet (FIS), og er en sesonglang sammenlagtturnering i skihopping i vinterhalvåret for menn og kvinner. Verdenscupen ble første gang arrangert i sesongen 1979/80 for menn og i 2011/12 for kvinner.
Finske Matti Nykänen (1963–2019), (aktiv 1981–91) og polske Adam Małysz (aktiv 1995–2011) har flest sammenlagtseire i verdenscupen; fire sesonger hver. Østerrikeren Gregor Schlierenzauer (aktiv 2006–) har vunnet flest enkeltrenn. Blant kvinnene har japanske Sara Takanashi fire sammenlagtseire og har vunnet flest enkeltrenn, mens norske Anette Sagen har vunnet fem sesonger når kontinentalcupen, som turneringen het før den fikk verdenscupstatus, regnes med.
Verdenscuprennene blir hovedsakelig avholdt i Europa, men med regelmessige konkurranser i Japan og noe sjeldnere i Nord-Amerika. Rennene har blitt avholdt i over 20 forskjellige land, blant annet Østerrike, Bosnia, Canada, Tsjekkia, Finland, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Kasakhstan, Norge, Polen, Russland, Romania, Slovakia, Slovenia, Sverige, Sveits, Sør-Korea og USA.
|
Verdenscupen i skihopping arrangeres årlig av det internasjonale skiforbundet (FIS), og er en sesonglang sammenlagtturnering i skihopping i vinterhalvåret for menn og kvinner. Verdenscupen ble første gang arrangert i sesongen 1979/80 for menn og i 2011/12 for kvinner.
Finske Matti Nykänen (1963–2019), (aktiv 1981–91) og polske Adam Małysz (aktiv 1995–2011) har flest sammenlagtseire i verdenscupen; fire sesonger hver. Østerrikeren Gregor Schlierenzauer (aktiv 2006–) har vunnet flest enkeltrenn. Blant kvinnene har japanske Sara Takanashi fire sammenlagtseire og har vunnet flest enkeltrenn, mens norske Anette Sagen har vunnet fem sesonger når kontinentalcupen, som turneringen het før den fikk verdenscupstatus, regnes med.
Verdenscuprennene blir hovedsakelig avholdt i Europa, men med regelmessige konkurranser i Japan og noe sjeldnere i Nord-Amerika. Rennene har blitt avholdt i over 20 forskjellige land, blant annet Østerrike, Bosnia, Canada, Tsjekkia, Finland, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Kasakhstan, Norge, Polen, Russland, Romania, Slovakia, Slovenia, Sverige, Sveits, Sør-Korea og USA.
== Poengsystem ==
Hver sesong består av 25–30 konkurranser, vanligvis to konkurranser i den samme bakken i løpet av en helg. En konkurranse består av to omganger med en kvalifiseringsomgang i forkant. De 10 beste skihopperne i verdenscupen er direktekvalifisert til den første omgangen, mens resten av hopperne må ut i kvalifisering for de resterende 40 plassene. De 30 beste hopperne i den første omgangen går videre til andre omgang, som holdes i omvendt rekkefølge, så de beste i første omgang hopper sist. Det samlede resultatet i første og andre omgang gir resultatet. De som blir topp-30, blir tildelt verdenscuppoeng, der vinneren får 100 poeng, mens nummer 30 får 1 poeng. I lagkonkurransene får topp-8 poeng.
== Verdenscupen sammenlagt ==
=== Skiflyging, menn ===
Vinneren av skiflyging sammenlagt mottar en pokal, kalt den lille glass-bollen. Det ble ikke utdelt pokal fra sesongene 2001/02 til 2007/08 på grunn av det lave antallet skiflygingsrenn.
== Statistikk ==
=== Menn ===
==== Vinnere av verdenscupen ====
==== Mestvinnende i enkeltrenn ====
Sist oppdatert: 20. desember 2020. Aktive utøvere i uthevet skrift.
===== Nasjoner =====
===== Utøvere =====
==== Pallplasseringer sammenlagt fordelt etter nasjon ====
==== Flest verdenscupseiere i ett år ====
Denne listen inneholder alle som har tatt minst 10 seire i en sesong.
==== Poengrekorder ====
Denne listen inneholder alle utøvere som har opptjent over 1000 verdenscuppoeng i løpet av en sesong.
==== Nasjonscupen ====
=== Kvinner ===
Sist oppdatert: 13. mars 2020
==== Vinnere av verdenscupen ====
==== Mestvinnende i enkeltrenn ====
===== Nasjoner =====
===== Utøvere =====
== Arenaer ==
Totalt har 56 byer arrangert renn for menn, mens totalt 21 byer har arrangert renn for kvinner. De tre arrangørene av Hoppuka (Oberstdorf, Garmisch-Partenkirchen og Bischofshofen, unntatt Innsbruck) er de eneste byene som har arrangert renn i hver eneste sesong siden verdenscupen ble opprettet. Russland/Sovjetunionen var ikke arrangør før prøve-OL i 2012 i Sotsji, mens USA har ikke hatt renn siden 2004, da få av hoppbakkene i USA er i god nok stand.
Tegnforklaring:
|
Verdenscupen i skihopping 2001/02 var den tjuetredje verdenscupsesongen i skihopping. Sesongen startet 23.
| 197,914 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdenscupen_i_skihopping
|
2023-02-04
|
Verdenscupen i skihopping
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1979', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Verdenscupen i skihopping']
|
Verdenscupen i skihopping arrangeres årlig av det internasjonale skiforbundet (FIS), og er en sesonglang sammenlagtturnering i skihopping i vinterhalvåret for menn og kvinner. Verdenscupen ble første gang arrangert i sesongen 1979/80 for menn og i 2011/12 for kvinner.
Finske Matti Nykänen (1963–2019), (aktiv 1981–91) og polske Adam Małysz (aktiv 1995–2011) har flest sammenlagtseire i verdenscupen; fire sesonger hver. Østerrikeren Gregor Schlierenzauer (aktiv 2006–) har vunnet flest enkeltrenn. Blant kvinnene har japanske Sara Takanashi fire sammenlagtseire og har vunnet flest enkeltrenn, mens norske Anette Sagen har vunnet fem sesonger når kontinentalcupen, som turneringen het før den fikk verdenscupstatus, regnes med.
Verdenscuprennene blir hovedsakelig avholdt i Europa, men med regelmessige konkurranser i Japan og noe sjeldnere i Nord-Amerika. Rennene har blitt avholdt i over 20 forskjellige land, blant annet Østerrike, Bosnia, Canada, Tsjekkia, Finland, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Kasakhstan, Norge, Polen, Russland, Romania, Slovakia, Slovenia, Sverige, Sveits, Sør-Korea og USA.
|
Verdenscupen i skihopping arrangeres årlig av det internasjonale skiforbundet (FIS), og er en sesonglang sammenlagtturnering i skihopping i vinterhalvåret for menn og kvinner. Verdenscupen ble første gang arrangert i sesongen 1979/80 for menn og i 2011/12 for kvinner.
Finske Matti Nykänen (1963–2019), (aktiv 1981–91) og polske Adam Małysz (aktiv 1995–2011) har flest sammenlagtseire i verdenscupen; fire sesonger hver. Østerrikeren Gregor Schlierenzauer (aktiv 2006–) har vunnet flest enkeltrenn. Blant kvinnene har japanske Sara Takanashi fire sammenlagtseire og har vunnet flest enkeltrenn, mens norske Anette Sagen har vunnet fem sesonger når kontinentalcupen, som turneringen het før den fikk verdenscupstatus, regnes med.
Verdenscuprennene blir hovedsakelig avholdt i Europa, men med regelmessige konkurranser i Japan og noe sjeldnere i Nord-Amerika. Rennene har blitt avholdt i over 20 forskjellige land, blant annet Østerrike, Bosnia, Canada, Tsjekkia, Finland, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Kasakhstan, Norge, Polen, Russland, Romania, Slovakia, Slovenia, Sverige, Sveits, Sør-Korea og USA.
== Poengsystem ==
Hver sesong består av 25–30 konkurranser, vanligvis to konkurranser i den samme bakken i løpet av en helg. En konkurranse består av to omganger med en kvalifiseringsomgang i forkant. De 10 beste skihopperne i verdenscupen er direktekvalifisert til den første omgangen, mens resten av hopperne må ut i kvalifisering for de resterende 40 plassene. De 30 beste hopperne i den første omgangen går videre til andre omgang, som holdes i omvendt rekkefølge, så de beste i første omgang hopper sist. Det samlede resultatet i første og andre omgang gir resultatet. De som blir topp-30, blir tildelt verdenscuppoeng, der vinneren får 100 poeng, mens nummer 30 får 1 poeng. I lagkonkurransene får topp-8 poeng.
== Verdenscupen sammenlagt ==
=== Skiflyging, menn ===
Vinneren av skiflyging sammenlagt mottar en pokal, kalt den lille glass-bollen. Det ble ikke utdelt pokal fra sesongene 2001/02 til 2007/08 på grunn av det lave antallet skiflygingsrenn.
== Statistikk ==
=== Menn ===
==== Vinnere av verdenscupen ====
==== Mestvinnende i enkeltrenn ====
Sist oppdatert: 20. desember 2020. Aktive utøvere i uthevet skrift.
===== Nasjoner =====
===== Utøvere =====
==== Pallplasseringer sammenlagt fordelt etter nasjon ====
==== Flest verdenscupseiere i ett år ====
Denne listen inneholder alle som har tatt minst 10 seire i en sesong.
==== Poengrekorder ====
Denne listen inneholder alle utøvere som har opptjent over 1000 verdenscuppoeng i løpet av en sesong.
==== Nasjonscupen ====
=== Kvinner ===
Sist oppdatert: 13. mars 2020
==== Vinnere av verdenscupen ====
==== Mestvinnende i enkeltrenn ====
===== Nasjoner =====
===== Utøvere =====
== Arenaer ==
Totalt har 56 byer arrangert renn for menn, mens totalt 21 byer har arrangert renn for kvinner. De tre arrangørene av Hoppuka (Oberstdorf, Garmisch-Partenkirchen og Bischofshofen, unntatt Innsbruck) er de eneste byene som har arrangert renn i hver eneste sesong siden verdenscupen ble opprettet. Russland/Sovjetunionen var ikke arrangør før prøve-OL i 2012 i Sotsji, mens USA har ikke hatt renn siden 2004, da få av hoppbakkene i USA er i god nok stand.
Tegnforklaring:
|
Verdenscupen i skihopping 2002/03 var den tjuefjerde verdenscupsesongen i skihopping. Sesongen startet 29.
| 197,915 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdenscupen_i_skihopping
|
2023-02-04
|
Verdenscupen i skihopping
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1979', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Verdenscupen i skihopping']
|
Verdenscupen i skihopping arrangeres årlig av det internasjonale skiforbundet (FIS), og er en sesonglang sammenlagtturnering i skihopping i vinterhalvåret for menn og kvinner. Verdenscupen ble første gang arrangert i sesongen 1979/80 for menn og i 2011/12 for kvinner.
Finske Matti Nykänen (1963–2019), (aktiv 1981–91) og polske Adam Małysz (aktiv 1995–2011) har flest sammenlagtseire i verdenscupen; fire sesonger hver. Østerrikeren Gregor Schlierenzauer (aktiv 2006–) har vunnet flest enkeltrenn. Blant kvinnene har japanske Sara Takanashi fire sammenlagtseire og har vunnet flest enkeltrenn, mens norske Anette Sagen har vunnet fem sesonger når kontinentalcupen, som turneringen het før den fikk verdenscupstatus, regnes med.
Verdenscuprennene blir hovedsakelig avholdt i Europa, men med regelmessige konkurranser i Japan og noe sjeldnere i Nord-Amerika. Rennene har blitt avholdt i over 20 forskjellige land, blant annet Østerrike, Bosnia, Canada, Tsjekkia, Finland, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Kasakhstan, Norge, Polen, Russland, Romania, Slovakia, Slovenia, Sverige, Sveits, Sør-Korea og USA.
|
Verdenscupen i skihopping arrangeres årlig av det internasjonale skiforbundet (FIS), og er en sesonglang sammenlagtturnering i skihopping i vinterhalvåret for menn og kvinner. Verdenscupen ble første gang arrangert i sesongen 1979/80 for menn og i 2011/12 for kvinner.
Finske Matti Nykänen (1963–2019), (aktiv 1981–91) og polske Adam Małysz (aktiv 1995–2011) har flest sammenlagtseire i verdenscupen; fire sesonger hver. Østerrikeren Gregor Schlierenzauer (aktiv 2006–) har vunnet flest enkeltrenn. Blant kvinnene har japanske Sara Takanashi fire sammenlagtseire og har vunnet flest enkeltrenn, mens norske Anette Sagen har vunnet fem sesonger når kontinentalcupen, som turneringen het før den fikk verdenscupstatus, regnes med.
Verdenscuprennene blir hovedsakelig avholdt i Europa, men med regelmessige konkurranser i Japan og noe sjeldnere i Nord-Amerika. Rennene har blitt avholdt i over 20 forskjellige land, blant annet Østerrike, Bosnia, Canada, Tsjekkia, Finland, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Kasakhstan, Norge, Polen, Russland, Romania, Slovakia, Slovenia, Sverige, Sveits, Sør-Korea og USA.
== Poengsystem ==
Hver sesong består av 25–30 konkurranser, vanligvis to konkurranser i den samme bakken i løpet av en helg. En konkurranse består av to omganger med en kvalifiseringsomgang i forkant. De 10 beste skihopperne i verdenscupen er direktekvalifisert til den første omgangen, mens resten av hopperne må ut i kvalifisering for de resterende 40 plassene. De 30 beste hopperne i den første omgangen går videre til andre omgang, som holdes i omvendt rekkefølge, så de beste i første omgang hopper sist. Det samlede resultatet i første og andre omgang gir resultatet. De som blir topp-30, blir tildelt verdenscuppoeng, der vinneren får 100 poeng, mens nummer 30 får 1 poeng. I lagkonkurransene får topp-8 poeng.
== Verdenscupen sammenlagt ==
=== Skiflyging, menn ===
Vinneren av skiflyging sammenlagt mottar en pokal, kalt den lille glass-bollen. Det ble ikke utdelt pokal fra sesongene 2001/02 til 2007/08 på grunn av det lave antallet skiflygingsrenn.
== Statistikk ==
=== Menn ===
==== Vinnere av verdenscupen ====
==== Mestvinnende i enkeltrenn ====
Sist oppdatert: 20. desember 2020. Aktive utøvere i uthevet skrift.
===== Nasjoner =====
===== Utøvere =====
==== Pallplasseringer sammenlagt fordelt etter nasjon ====
==== Flest verdenscupseiere i ett år ====
Denne listen inneholder alle som har tatt minst 10 seire i en sesong.
==== Poengrekorder ====
Denne listen inneholder alle utøvere som har opptjent over 1000 verdenscuppoeng i løpet av en sesong.
==== Nasjonscupen ====
=== Kvinner ===
Sist oppdatert: 13. mars 2020
==== Vinnere av verdenscupen ====
==== Mestvinnende i enkeltrenn ====
===== Nasjoner =====
===== Utøvere =====
== Arenaer ==
Totalt har 56 byer arrangert renn for menn, mens totalt 21 byer har arrangert renn for kvinner. De tre arrangørene av Hoppuka (Oberstdorf, Garmisch-Partenkirchen og Bischofshofen, unntatt Innsbruck) er de eneste byene som har arrangert renn i hver eneste sesong siden verdenscupen ble opprettet. Russland/Sovjetunionen var ikke arrangør før prøve-OL i 2012 i Sotsji, mens USA har ikke hatt renn siden 2004, da få av hoppbakkene i USA er i god nok stand.
Tegnforklaring:
|
Verdenscupen i skihopping 1993/94 var den femtende verdenscupsesongen i skihopping. Sesongen startet 11.
| 197,916 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bogstadveien_holdeplass
|
2023-02-04
|
Bogstadveien holdeplass
|
['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:2014 i Norge', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bydel Frogner', 'Kategori:Jernbanestasjoner åpnet i 2014', 'Kategori:Jernbanestubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Oslotrikkens holdeplasser', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-08']
|
Bogstadveien holdeplass er en trikkeholdeplass i Bogstadveien i Oslo. Holdeplassen ligger mellom Vibes gate og Industrigata, og ble åpnet 16. mai 2014 som erstatning for de to nedlagte trikkeholdeplassene; Rosenborg og Schultz' gate.Holdeplassen Rosenborg som er neste stasjon på Briskebylinjen, er den tidligere holdeplassen Uranienborg som arvet navnet fra den nedlagte holdeplassen.
|
Bogstadveien holdeplass er en trikkeholdeplass i Bogstadveien i Oslo. Holdeplassen ligger mellom Vibes gate og Industrigata, og ble åpnet 16. mai 2014 som erstatning for de to nedlagte trikkeholdeplassene; Rosenborg og Schultz' gate.Holdeplassen Rosenborg som er neste stasjon på Briskebylinjen, er den tidligere holdeplassen Uranienborg som arvet navnet fra den nedlagte holdeplassen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Ruters nettsted
Ruters linjekart for trikken
|
Bogstadveien holdeplass er en trikkeholdeplass i Bogstadveien i Oslo. Holdeplassen ligger mellom Vibes gate og Industrigata, og ble åpnet 16.
| 197,917 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cerro_Cementerio
|
2023-02-04
|
Cerro Cementerio
|
['Kategori:31°S', 'Kategori:56°V', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Uruguay', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tacuarembó (departement)']
|
Cerro Cementerio (255 moh) er et fjell i det nordlige Uruguay. Det ligger nær byen Valle del Edén.
|
Cerro Cementerio (255 moh) er et fjell i det nordlige Uruguay. Det ligger nær byen Valle del Edén.
== Se også ==
Cerro Batoví
Cerro de las Ánimas
Cerro de los Chivos
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Cerro Cementerio i peakbagger.com (engelsk)
|
Uruguay
| 197,918 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tetradoxa_omeiensis
|
2023-02-04
|
Tetradoxa omeiensis
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Kinas endemiske flora', 'Kategori:Moskusurtfamilien', 'Kategori:Sterkt truede arter på IUCNs rødliste', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Tetradoxa omeiensis er en plante i moskusurtfamilien. Den er den eneste arten i sin slekt.
Den er en flerårig urt som blir 10–20 cm høy. Den har én til tre blader ved basis av stengelen. Lenger opp på stengelen sitter det ett par av motsatte blader. Blomstene sitter i et aks og er gulgrønne. Blomstringstiden er i mai–juni. Den vokser på våte steder i skog, og av og til på steingrunn, i en høyde på omtrent 2300 moh i den kinesiske provinsen Sichuan.Denne sjeldne planten ble ikke vitenskapelig beskrevet før i 1981 og da regnet til slekta Adoxa. I nyere litteratur blir den ofte flyttet til en egen slekt, men Flora of China beholder den i Adoxa.
|
Tetradoxa omeiensis er en plante i moskusurtfamilien. Den er den eneste arten i sin slekt.
Den er en flerårig urt som blir 10–20 cm høy. Den har én til tre blader ved basis av stengelen. Lenger opp på stengelen sitter det ett par av motsatte blader. Blomstene sitter i et aks og er gulgrønne. Blomstringstiden er i mai–juni. Den vokser på våte steder i skog, og av og til på steingrunn, i en høyde på omtrent 2300 moh i den kinesiske provinsen Sichuan.Denne sjeldne planten ble ikke vitenskapelig beskrevet før i 1981 og da regnet til slekta Adoxa. I nyere litteratur blir den ofte flyttet til en egen slekt, men Flora of China beholder den i Adoxa.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tetradoxa omeiensis i Global Biodiversity Information Facility
(en) Tetradoxa omeiensis hos NCBI
(en) Tetradoxa omeiensis hos The International Plant Names Index
(en) Tetradoxa omeiensis hos Tropicos
|
| rødlistereferanse=China Plant Specialist Group (2004) Tetradoxa omeiensis. The IUCN Red List of Threatened Species.
| 197,919 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Simensbr%C3%A5tenlinja
|
2023-02-04
|
Simensbråtenlinja
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bydel Nordstrand', 'Kategori:Ekeberg', 'Kategori:Jernbanestrekninger nedlagt i 1967', 'Kategori:Jernbanestrekninger åpnet i 1931', 'Kategori:Oslos samferdselshistorie', 'Kategori:Oslotrikkens linjer']
|
Simensbråtenlinja var en sidelinje på Ekebergbanen i Oslo, fra Jomfrubråten tvers over Ekebergsletta til Simensbråten. Linja var i drift fra 1931 til 1967.
Simensbråtenlinja gikk fra Jomfrubråten holdeplass via Ekebergparken holdeplass og Smedstua holdeplass fram til Simensbråten holdeplass: 5,9 km fra Stortorget, 146,7 meter over havet. De første par hundre meter fra Jomfrubråten var dobbeltsporet, resten av linja var enkeltsporet. På endeholdeplassen Simensbråten var det vendesløyfe. Fra Jomfrubråten til endeholdeplassen var det en høydeforskjell på mer enn 30 meter, og banen hadde relativt skarp stigning i det første strekket opp fra Jomfrubråten til selve Ekebergsletta.
Simensbråtenlinja ble hovedsakelig kjørt av en pendelvogn, såkalt «kipp», mellom Jomfrubråten og Simensbråten. På Jomfrubråten var det omstigning til selve Ekebergbanen. I rushtider kjørte imidlertid vognene hele strekket til og fra sentrum.
Ekebergparken holdeplass besto av leskur, plattform og skiltsøyle. Stoppestedet hadde liten trafikk. Området var tynt befolket, og for en del passasjerer var det like greit å gå ned til Jomfrubråten, der man også slapp omstigning.
Smedstua holdeplass lå der banen krysset Ekebergveien på Ekebergsletta, med plattform for trafikk fra byen vest for veien, plattform for trafikk mot byen på østsiden av veien. Her var også trafikkgrunnlaget tynt.
Simensbråten holdeplass hadde leskur med kiosk, skiltsøyle og lå der hvor dagens barnehage er anlagt. Banens trafikkgrunnlag var i hovedsak knyttet til dette stoppestedet, der befolkningsgrunnlaget var større.Da Simensbråtenlinja ble anlagt så man for seg at banen etter hvert skulle forlenges via Brattlikollen til Lambertseter, derav er den også kjent under tilnavnet «Ryenlinjen». Det ble også gjort større arbeider for å forberede Jomfrubråten som et planfritt knutepunkt. Man la Ekebergbanens nye hovedlinja høyere i terrenget, og sprengte ut en skjæring i fjellet mellom Jomfrubråten og Sportsplassen. Tanken var at trafikken fra byen til Simensbråten skulle gå på en linje langsmed og på nivå med Kongsveien, og svinge inn under Ekebergbanen mot Simensbråten.De store planene for utvidelse av linjen ble imidlertid aldri realisert. Ekebergbanens sidelinje kom aldri lenger enn til Simensbråten. Områdene Ryen, Brattlikollen og Lambertseter ble isteden tilknyttet byen via Lambertseterbanen over Manglerud, først trafikkert med trikk, senere med T-bane.
Med et begrenset trafikkgrunnlag ble aldri Simensbråtenlinja noen suksess. Kommunen måtte i mange år bidra for å dekke underskuddet i driften.
I 1967 ble Simensbråtenlinja nedlagt ved at bussens rute 18 ble utvidet med en holdeplass (anlagt mellom Brannfjellveien og Ekeberg skole), året etter at Lambertseterbanen ble åpnet som T-bane. Skinnene fra Jomfrubråten til Simensbråten ble senere fjernet, men per 2014 kan traseen fortsatt anes i terrenget. Ved Jomfrubråten er skjæringen under linja fortsatt synlig, og det er bygget rekkehus på en særegen smal, langstrakt, buet tomt der linja gikk. Øst for rekkehusene er det anlagt parkeringsplass over blant annet trikketraseen, hvor tilførselsveien til parkeringsplassen følger den gamle traseen. Over Ekebergsletta var det anlagt gangvei på nordsiden av trikken tidligere spor. Denne gangveien har endret trasee noe som følge at utvidelsen av Ekeberg skole.
|
Simensbråtenlinja var en sidelinje på Ekebergbanen i Oslo, fra Jomfrubråten tvers over Ekebergsletta til Simensbråten. Linja var i drift fra 1931 til 1967.
Simensbråtenlinja gikk fra Jomfrubråten holdeplass via Ekebergparken holdeplass og Smedstua holdeplass fram til Simensbråten holdeplass: 5,9 km fra Stortorget, 146,7 meter over havet. De første par hundre meter fra Jomfrubråten var dobbeltsporet, resten av linja var enkeltsporet. På endeholdeplassen Simensbråten var det vendesløyfe. Fra Jomfrubråten til endeholdeplassen var det en høydeforskjell på mer enn 30 meter, og banen hadde relativt skarp stigning i det første strekket opp fra Jomfrubråten til selve Ekebergsletta.
Simensbråtenlinja ble hovedsakelig kjørt av en pendelvogn, såkalt «kipp», mellom Jomfrubråten og Simensbråten. På Jomfrubråten var det omstigning til selve Ekebergbanen. I rushtider kjørte imidlertid vognene hele strekket til og fra sentrum.
Ekebergparken holdeplass besto av leskur, plattform og skiltsøyle. Stoppestedet hadde liten trafikk. Området var tynt befolket, og for en del passasjerer var det like greit å gå ned til Jomfrubråten, der man også slapp omstigning.
Smedstua holdeplass lå der banen krysset Ekebergveien på Ekebergsletta, med plattform for trafikk fra byen vest for veien, plattform for trafikk mot byen på østsiden av veien. Her var også trafikkgrunnlaget tynt.
Simensbråten holdeplass hadde leskur med kiosk, skiltsøyle og lå der hvor dagens barnehage er anlagt. Banens trafikkgrunnlag var i hovedsak knyttet til dette stoppestedet, der befolkningsgrunnlaget var større.Da Simensbråtenlinja ble anlagt så man for seg at banen etter hvert skulle forlenges via Brattlikollen til Lambertseter, derav er den også kjent under tilnavnet «Ryenlinjen». Det ble også gjort større arbeider for å forberede Jomfrubråten som et planfritt knutepunkt. Man la Ekebergbanens nye hovedlinja høyere i terrenget, og sprengte ut en skjæring i fjellet mellom Jomfrubråten og Sportsplassen. Tanken var at trafikken fra byen til Simensbråten skulle gå på en linje langsmed og på nivå med Kongsveien, og svinge inn under Ekebergbanen mot Simensbråten.De store planene for utvidelse av linjen ble imidlertid aldri realisert. Ekebergbanens sidelinje kom aldri lenger enn til Simensbråten. Områdene Ryen, Brattlikollen og Lambertseter ble isteden tilknyttet byen via Lambertseterbanen over Manglerud, først trafikkert med trikk, senere med T-bane.
Med et begrenset trafikkgrunnlag ble aldri Simensbråtenlinja noen suksess. Kommunen måtte i mange år bidra for å dekke underskuddet i driften.
I 1967 ble Simensbråtenlinja nedlagt ved at bussens rute 18 ble utvidet med en holdeplass (anlagt mellom Brannfjellveien og Ekeberg skole), året etter at Lambertseterbanen ble åpnet som T-bane. Skinnene fra Jomfrubråten til Simensbråten ble senere fjernet, men per 2014 kan traseen fortsatt anes i terrenget. Ved Jomfrubråten er skjæringen under linja fortsatt synlig, og det er bygget rekkehus på en særegen smal, langstrakt, buet tomt der linja gikk. Øst for rekkehusene er det anlagt parkeringsplass over blant annet trikketraseen, hvor tilførselsveien til parkeringsplassen følger den gamle traseen. Over Ekebergsletta var det anlagt gangvei på nordsiden av trikken tidligere spor. Denne gangveien har endret trasee noe som følge at utvidelsen av Ekeberg skole.
== Linjekart ==
== Referanser ==
|
Simensbråtenlinja var en sidelinje på Ekebergbanen i Oslo, fra Jomfrubråten tvers over Ekebergsletta til Simensbråten. Linja var i drift fra 1931 til 1967.
| 197,920 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Korsvedslekta
|
2023-02-04
|
Korsvedslekta
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Krossvedslekta']
|
Korsvedslekta (Viburnum) er ei slekt i moskusurtfamilien. På grunn av den autoritative betydningen som den nynorske Norsk flora har, er det nynorske navnet krossvedslekta også mye brukt på bokmål.
De er løvfellende eller eviggrønne busker og små trær. Årskuddene er glatte eller hårete. Vinterknoppene har skjold eller er nakne. Bladene er motsatte og hele, eller med tre eller fem fliker. Blomsterstanden er en kvast eller halvskjerm. Blomstene er små, femtallige og tvekjønnede. Av og til sitter store, sterile blomster ytterst i blomsterstanden. Frukten er rød eller svart steinfrukt som minner om et bær.De fleste artene finnes i de tempererte strøkene på den nordlige halvkule, men noen vokser i tropiske fjellområder i Mellom- og Sør-Amerika og Sørøst-Asia. I Afrika finnes de bare i nordvest. Det er tre europeiske arter, korsved, filtkorsved og laurbærkorsved. Bare korsved vokser naturlig i Norge, men filtkorsved finnes forvillet flere steder.I tillegg til korsved og filtkorsved dyrkes mange arter fra andre verdensdeler i norske hager, blant annet koreakorsved, marskorsved og vinterkorsved.Korsvedslekta ble tidligere regnet til kaprifolfamilien (Caprifoliaceae). Fylogenetiske studier viser at Viburnum er søstergruppen til alle andre arter i moskusurtfamilien, og noen systematikere har plassert dem i en egen korsvedfamilie (Viburnaceae).Slekta har sannsynligvis oppstått og utviklet seg i fjellskogene i Sørøst-Asia. Flere linjer har spredt seg herfra til de tempererte delene av Asia. De har vandret videre vestover til Europa og østover ved hjelp av Beringlandbrua til Amerika og derfra videre sørover til tåkeskogene i Andes. Skiftet fra tropisk til temperert klima har gjentatte ganger medført at bladformen har endret seg fra elliptiske, helrandede blad til flikete og tannete.
|
Korsvedslekta (Viburnum) er ei slekt i moskusurtfamilien. På grunn av den autoritative betydningen som den nynorske Norsk flora har, er det nynorske navnet krossvedslekta også mye brukt på bokmål.
De er løvfellende eller eviggrønne busker og små trær. Årskuddene er glatte eller hårete. Vinterknoppene har skjold eller er nakne. Bladene er motsatte og hele, eller med tre eller fem fliker. Blomsterstanden er en kvast eller halvskjerm. Blomstene er små, femtallige og tvekjønnede. Av og til sitter store, sterile blomster ytterst i blomsterstanden. Frukten er rød eller svart steinfrukt som minner om et bær.De fleste artene finnes i de tempererte strøkene på den nordlige halvkule, men noen vokser i tropiske fjellområder i Mellom- og Sør-Amerika og Sørøst-Asia. I Afrika finnes de bare i nordvest. Det er tre europeiske arter, korsved, filtkorsved og laurbærkorsved. Bare korsved vokser naturlig i Norge, men filtkorsved finnes forvillet flere steder.I tillegg til korsved og filtkorsved dyrkes mange arter fra andre verdensdeler i norske hager, blant annet koreakorsved, marskorsved og vinterkorsved.Korsvedslekta ble tidligere regnet til kaprifolfamilien (Caprifoliaceae). Fylogenetiske studier viser at Viburnum er søstergruppen til alle andre arter i moskusurtfamilien, og noen systematikere har plassert dem i en egen korsvedfamilie (Viburnaceae).Slekta har sannsynligvis oppstått og utviklet seg i fjellskogene i Sørøst-Asia. Flere linjer har spredt seg herfra til de tempererte delene av Asia. De har vandret videre vestover til Europa og østover ved hjelp av Beringlandbrua til Amerika og derfra videre sørover til tåkeskogene i Andes. Skiftet fra tropisk til temperert klima har gjentatte ganger medført at bladformen har endret seg fra elliptiske, helrandede blad til flikete og tannete.
== Galleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) korsvedslekta – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) korsvedslekta i Encyclopedia of Life
(en) korsvedslekta i Global Biodiversity Information Facility
(no) korsvedslekta hos Artsdatabanken
(sv) korsvedslekta hos Dyntaxa
(en) korsvedslekta hos Fossilworks
(en) korsvedslekta hos ITIS
(en) korsvedslekta hos NCBI
(en) korsvedslekta hos The International Plant Names Index
(en) korsvedslekta hos Tropicos
(en) Kategori:Viburnum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Yale University: Donoghue Lab – A Global Monograph of Viburnum
Yale University: Donoghue Lab – Leaf Form, Development, and Evolution in Viburnum
|
* duftkorsved (V. × bodnantense)
| 197,921 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Szilv%C3%A1sv%C3%A1rad_skogsjernbane
|
2023-02-04
|
Szilvásvárad skogsjernbane
|
['Kategori:Jernbanestrekninger i Ungarn']
|
Szilvásvárad skogsjernbane (ungarsk: Szilvásváradi Állami Erdei Vasút) er en smalsporet turistjernbane som går i rute mellom Szalajkavölgy-Lovaspálya (hestearena) og Fátyol-vízesés i fjellområdet Bükk i Karpatene, to mils vei nord for den ungarske byen Eger, og knapt tre mil fra den slovakiske grensen. Jernbanelinjen er 4,5 km lang, har 760 mm sporvidde, er enkelt-sporet og ikke-elektrifisert.
I sommerhalvåret (april-oktober) kjøres ruten flere ganger om dagen. Fram til 2003 ble denne jernbanen brukt til å hente ned trevirke, siden da er turisme eneste inntektskilde.
|
Szilvásvárad skogsjernbane (ungarsk: Szilvásváradi Állami Erdei Vasút) er en smalsporet turistjernbane som går i rute mellom Szalajkavölgy-Lovaspálya (hestearena) og Fátyol-vízesés i fjellområdet Bükk i Karpatene, to mils vei nord for den ungarske byen Eger, og knapt tre mil fra den slovakiske grensen. Jernbanelinjen er 4,5 km lang, har 760 mm sporvidde, er enkelt-sporet og ikke-elektrifisert.
I sommerhalvåret (april-oktober) kjøres ruten flere ganger om dagen. Fram til 2003 ble denne jernbanen brukt til å hente ned trevirke, siden da er turisme eneste inntektskilde.
== Stasjoner og stoppesteder ==
== Historie ==
Smalsporsjernbanen ble påbegynt i 1908 på skogseiendommen til Wessely Károly for å transportere ut trevirke fra skogen. Jernbanen har også blitt brukt til å transportere kalkstein og ved den nåværende endestasjonen var det en taubane opp til et 150 m høyereliggende kalkbrudd.
== Eksterne lenker ==
http://client4.springmedia.hu/index.php?tpl=page&cID=30
http://www.kisvasut.hu/vasutlista/view_vasut.php?kat=3208%7C
http://www.vasutallomasok.hu/index.php?o=vonkep&num=323
|
Szilvásvárad skogsjernbane (ungarsk: Szilvásváradi Állami Erdei Vasút) er en smalsporet turistjernbane som går i rute mellom Szalajkavölgy-Lovaspálya (hestearena) og Fátyol-vízesés i fjellområdet Bükk i Karpatene, to mils vei nord for den ungarske byen Eger, og knapt tre mil fra den slovakiske grensen. Jernbanelinjen er 4,5 km lang, har 760 mm sporvidde, er enkelt-sporet og ikke-elektrifisert.
| 197,922 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%B6gkvarteret
|
2023-02-04
|
Högkvarteret
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Etableringer i 1994', 'Kategori:Sveriges forsvar']
|
Högkvarteret (HKV) er hovedkvarteret i den svenske Försvarsmakten. Det ble opprettet 1. juli 1994 og er plassert på Gärdet i Stockholm.
HKV skal støtte Överbefälhavaren (ÖB) i virksomhetsledelse, militær strategi og planlegging, etterretnings- og sikkerhetstjeneste samt operativ og taktisk ledelse. HKV avløste Försvarsstaben, Arméstaben, Flygstaben og Marinstaben, som ble nedlagt.HKV består av fire større avdelinger: Ledningsstaben, Produktionsledningen, Insatsledningen og Militära underrättelse- och säkerhetstjänsten. Videre er der ytterligere enheter for mer administrative oppgaver: Personalstaben, Ekonomistaben, Juridiska staben, Informationsstaben, Internrevisionen, Säkerhetsinspektionen, Generalläkaren og Högkvartersavdelningen.
|
Högkvarteret (HKV) er hovedkvarteret i den svenske Försvarsmakten. Det ble opprettet 1. juli 1994 og er plassert på Gärdet i Stockholm.
HKV skal støtte Överbefälhavaren (ÖB) i virksomhetsledelse, militær strategi og planlegging, etterretnings- og sikkerhetstjeneste samt operativ og taktisk ledelse. HKV avløste Försvarsstaben, Arméstaben, Flygstaben og Marinstaben, som ble nedlagt.HKV består av fire større avdelinger: Ledningsstaben, Produktionsledningen, Insatsledningen og Militära underrättelse- och säkerhetstjänsten. Videre er der ytterligere enheter for mer administrative oppgaver: Personalstaben, Ekonomistaben, Juridiska staben, Informationsstaben, Internrevisionen, Säkerhetsinspektionen, Generalläkaren og Högkvartersavdelningen.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
Högkvarteret (HKV) er hovedkvarteret i den svenske Försvarsmakten. Det ble opprettet 1.
| 197,923 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Specialfastigheter
|
2023-02-04
|
Specialfastigheter
|
['Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Eiendomsselskaper', 'Kategori:Etableringer i 1997', 'Kategori:Svenske selskaper med offentlig eierskap']
|
Specialfastigheter Sverige Aktiebolag er et svensk statsaksjeselskap som eier, forvalter og utvikler eiendommer for myndigheter som har behov for eiendommer med særskilte formål, som fengsler, arresthus, politistasjoner og garnisoner. Blant selskapets leietagere er Kriminalvården, Försvarsmakten, Polismyndigheten, Myndigheten för samhällsskydd och beredskap, Försvarets materielverk, Domstolsverket, Totalförsvarets forskningsinstitut, Rättsmedicinalverket, Statens Institutionsstyrelse, Migrationsverket og Specialpedagogiska skolmyndigheten.I mai 1997 skilte Vasakronan AB ut sin virksomhet for eiendommer med særskilte formål, og dermed ble Specialfastigheter Sverige AB stiftet.Selskapet eier totalt 122 eiendommer over hele Sverige og disponerer en lokalarea på 1 119 520 kvadratmeter mens landarealet er på 19 747 163 kvadratmeter. Det forvalter også 1 411 bygninger.
|
Specialfastigheter Sverige Aktiebolag er et svensk statsaksjeselskap som eier, forvalter og utvikler eiendommer for myndigheter som har behov for eiendommer med særskilte formål, som fengsler, arresthus, politistasjoner og garnisoner. Blant selskapets leietagere er Kriminalvården, Försvarsmakten, Polismyndigheten, Myndigheten för samhällsskydd och beredskap, Försvarets materielverk, Domstolsverket, Totalförsvarets forskningsinstitut, Rättsmedicinalverket, Statens Institutionsstyrelse, Migrationsverket og Specialpedagogiska skolmyndigheten.I mai 1997 skilte Vasakronan AB ut sin virksomhet for eiendommer med særskilte formål, og dermed ble Specialfastigheter Sverige AB stiftet.Selskapet eier totalt 122 eiendommer over hele Sverige og disponerer en lokalarea på 1 119 520 kvadratmeter mens landarealet er på 19 747 163 kvadratmeter. Det forvalter også 1 411 bygninger.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
Specialfastigheter Sverige Aktiebolag er et svensk statsaksjeselskap som eier, forvalter og utvikler eiendommer for myndigheter som har behov for eiendommer med særskilte formål, som fengsler, arresthus, politistasjoner og garnisoner. Blant selskapets leietagere er Kriminalvården, Försvarsmakten, Polismyndigheten, Myndigheten för samhällsskydd och beredskap, Försvarets materielverk, Domstolsverket, Totalförsvarets forskningsinstitut, Rättsmedicinalverket, Statens Institutionsstyrelse, Migrationsverket og Specialpedagogiska skolmyndigheten.
| 197,924 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cerro_Bonito
|
2023-02-04
|
Cerro Bonito
|
['Kategori:31°S', 'Kategori:54°V', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Uruguay', 'Kategori:Rivera (departement)', 'Kategori:Sider med kart']
|
Cerro Bonito (351 moh) er et fjell i det nordlige Uruguay. Det ligger nær byen Lunarejo.
|
Cerro Bonito (351 moh) er et fjell i det nordlige Uruguay. Det ligger nær byen Lunarejo.
== Se også ==
Cerro Batoví
Cerro Cementerio
Cerro de los Chivos
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Cerro Bonito i peakbagger.com (engelsk)
|
Uruguay
| 197,925 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mike_Will_Made_It
|
2023-02-04
|
Mike Will Made It
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 23. mars', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Atlanta', 'Kategori:Plateprodusenter fra USA', 'Kategori:Rappere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Michael Len Williams II (født 23. mars 1989), kjent under artistnavnet Mike Will Made It (ofte stavet Mike WiLL Made-It) eller ganske enkelt kun Mike Will, er en amerikansk musikkprodusent og rapper fra Atlanta, Georgia. Han fikk sitt gjennombrudd produksjonen av Meek Mill & Rick Ross - «Tupac Back» i 2011.
|
Michael Len Williams II (født 23. mars 1989), kjent under artistnavnet Mike Will Made It (ofte stavet Mike WiLL Made-It) eller ganske enkelt kun Mike Will, er en amerikansk musikkprodusent og rapper fra Atlanta, Georgia. Han fikk sitt gjennombrudd produksjonen av Meek Mill & Rick Ross - «Tupac Back» i 2011.
== Oppvekst ==
Michael Williams ble født i Marietta, Georgia. Han var yngst i en søskenflokk på tre, med to eldre søstre. Mike Wills mor var medlem av en gospel gruppe som sang for Dottie Peoples når Mike var barn. Ifølge Mike Will selv, var også onkelen en anerkjent gitarist. Mike Will var aktiv innen en rekke sportsgrener under oppveksten, inkludert basketball, baseball, og fotball, med et håp om å bli profesjonell sportsutøver.Som tenåring utviklet Mike Will sitt musikktalent ved å kopiere populær instrumentalmusikk som så vennene han og vennene freestyle rappet til. Mike Will har i en rekke intervjuer fortalt om spesielt spillingen av "Still Fly", en populær låten av den sørstatsbaserte rap-gruppen Big Tymers, på et Casio keyboard. Han har også nevnt låten "Young'n (Holla Back)" av New York rapperen Fabolous.I en alder av 14 år begynte Mike Will å lage sine egne instrumentalmelodier på et Korg ES1 beat machine som hans far kjøpte i julegave til han fra den lokale musikkbutikken Mars Music. Etterhvert som Mike Will ble anerkjent, tok han også i bruk utstyr som Korg Triton, Akai MPC1000, Yamaha Motif, og Roland Fantom.Etter å ha blitt uteksaminert fra high school, begynte Mike Will på Georgia State University etter press fra faren. Han droppet imidlertid ut med 3.1 GPA etter flere semestre når han hørte at en av singlene han hadde produsert, "Tupac Back", hadde nådd opp på Billboard-listen for rap og "Hot 100"-listen. Han har siden anbefalt aspirerende musikkprodusenter å ikke slutte på universitetet om de ikke er sikker på egen karrièremuligheter, eller mangler en klar plan for å entre musikkindustrien.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mike Will Made It på Apple Music
(en) Mike Will Made It på Discogs
(en) Mike Will Made It på Discogs
(en) Mike Will Made It på MusicBrainz
(en) Mike Will Made It på MusicBrainz
(en) Mike Will Made It på SoundCloud
(en) Mike Will Made It på Spotify
(en) Mike Will Made It på Songkick
(en) Mike Will Made It på Last.fm
(en) Mike Will Made It på Genius — sangtekster
Mike Will Made It på Twitter
Mike Will Made It på Facebook
Mike Will Made It på Instagram
Mike Will Made It på YouTube
Mike Will Made It på YouTube
|
| label =
| 197,926 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jean-Baptiste_Carrier
|
2023-02-04
|
Jean-Baptiste Carrier
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 16. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1794', 'Kategori:Franske politikere', 'Kategori:Fødsler 16. mars', 'Kategori:Fødsler i 1756', 'Kategori:Henrettede franskmenn', 'Kategori:Henrettede personer (før 1900-tallet)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra den franske revolusjon', 'Kategori:Personer fra departementet Cantal', 'Kategori:Personer henrettet ved giljotinering', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Jean-Baptiste Carrier (født 16. mars 1756 i Yolet ved Aurillac i Auvergne, henrettet 16. desember 1794 i Paris) var en fransk revolusjonær og medlem av det franske nasjonalkonventet. Han var kjent for sin grusomhet i forfølgelsen av det han anså som den franske revolusjons motstandere, særlig mot det katolske presteskap.
|
Jean-Baptiste Carrier (født 16. mars 1756 i Yolet ved Aurillac i Auvergne, henrettet 16. desember 1794 i Paris) var en fransk revolusjonær og medlem av det franske nasjonalkonventet. Han var kjent for sin grusomhet i forfølgelsen av det han anså som den franske revolusjons motstandere, særlig mot det katolske presteskap.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Carrier var sønn av en bonde fra middelklassen; familien levde av jordbruket de bedrev på en fransk adelsmanns mark. Han ble utdannet på et college ledet av jesuittene i hjembyen.
Carrier arbeidet i et advokatkontor i Paris til han i 1785 vendte hjem til Aurillac. Der giftet han seg, trådte inn i nasjonalgarden og ble medlem av Jakobinerklubben.
=== Karriere under den franske revolusjon ===
Carrier var prokurator da han i 1792 ble valgt til medlem av det franske nasjonalkonventet. Her sluttet han seg Berget (Montagnards), og var under skrekkveldet kjent som en blodtørstig fanatiker av denne gruppering. Carrier ble i oktober 1793 sendt til Nantes som kommissær for nasjonalkonventet. Nantes var et av sentrene for den rojalistiske og føderale kontrarevolusjonen, og hit hadde opprørerne fra Vendée flyktet med sine familier etter nederlagene ved Le Mans og Savenay. De fylte sammen med opprørere fra Nantes fengslene i byen.
Carrier lot fangene henrette i massevis, uten noen rettssaker. Han stilte opp hundrevis av fanger på markene og lot nasjonalgarden henrette dem. Etter hvert betraktet Carrier arkebusering og giljotinering som altfor omstendelig, og begynte derfor og sette menn, kvinner og barn i barker som kunne åpnes i bunnen og slik sank med alle ombord. Disse drukningene kalte Carrier Noyades (drukninger), Baignades (bad), Déportations verticales (vertikale deportasjoner) eller Mariages républicains (republikanske bryllup), det sistnevnte fordi man ofte bandt sammen to personer, mann og kvinne. I hans fire måneders lange virke ble 16 000 mennesker drept på dette vis, og Carrier har på grunn av denne spesielle henrettingsteknikken blitt kjent.
Adolphe Thiers oppgir ofrenes antall til mellom 4000 og 5000: «Loire var overfylt med lik; skipenes ankere hevet ofte hele vogner fylt med druknede; rovfugler dekket elvebreddene og ernærte seg på de menneskelige levninger».Etter Robespierres fall (9. Thermidor II) ble det i anledning av rettssaken innledet en undersøkelse mot Carrier. Mange av Nantes innbyggere fikk uttale seg. Han ble, sammen med to av sine medhjelpere, funnet skyldig og ble giljotinert 16. desember 1794.
Carrier forsvarte seg med at han hadde handlet etter vedtak og i samsvar med Velferdskomiteen. Under rettssaken oppsto heftige sammenstøt mellom jakobinere og thermidorianere om behandlingen av revolusjonens innenlandske motstandere. Prosessen mot Carrier og andre innledet slutten på terroren og på jakobinernes makt.
== Litteratur ==
Maurice Fleury: Carrier à Nantes. 1793–1794. – Paris: Plon-Nourrit, 1897
Alfred Lallié: J. B. Carrier, représentant du Cantal à la Convention 1756–1794 d'après de nouveaux documents. – Paris, Perrin, 1901
Adolphe Thiers: Geschichte der Französischen Revolution, Band 4, Übers. A. Walthner, Mannheim 1844
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jean-Baptiste Carrier – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jean-Baptiste Carrier – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
|
Jean-Baptiste Carrier (født 16. mars 1756 i Yolet ved Aurillac i Auvergne, henrettet 16.
| 197,927 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kultur-_og_Idrettsbygg
|
2023-02-04
|
Kultur- og Idrettsbygg
|
['Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 2015', 'Kategori:Kommunale myndigheter i Oslo', 'Kategori:Opphør i 2021']
|
Kultur- og Idrettsbygg Oslo KF (KID) var et kommunalt foretak i Oslo kommune som ble opprettet 1. juli 2015 for å videreføre arbeidet med å få realisert viktige kultur- og idrettsanlegg i Oslo. Foretaket avløste den midlertidige etaten med samme navn som ble opprettet 1. januar 2015 og som igjen avløste Oslo2022. Dets oppgaver ble overtatt av Oslobygg i 2021.
KID hadde ansvar for å bygge, eie, leie ut, vedlikeholde og forvalte kultur- og idrettsbygg i Oslo. Prosjekter som Deichmanske hovedbibliotek og Munchmuseet inngikk i porteføljen.
Eli Grimsby var direktør i foretaket.
|
Kultur- og Idrettsbygg Oslo KF (KID) var et kommunalt foretak i Oslo kommune som ble opprettet 1. juli 2015 for å videreføre arbeidet med å få realisert viktige kultur- og idrettsanlegg i Oslo. Foretaket avløste den midlertidige etaten med samme navn som ble opprettet 1. januar 2015 og som igjen avløste Oslo2022. Dets oppgaver ble overtatt av Oslobygg i 2021.
KID hadde ansvar for å bygge, eie, leie ut, vedlikeholde og forvalte kultur- og idrettsbygg i Oslo. Prosjekter som Deichmanske hovedbibliotek og Munchmuseet inngikk i porteføljen.
Eli Grimsby var direktør i foretaket.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
|
Kultur- og Idrettsbygg Oslo KF (KID) var et kommunalt foretak i Oslo kommune som ble opprettet 1. juli 2015 for å videreføre arbeidet med å få realisert viktige kultur- og idrettsanlegg i Oslo.
| 197,928 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cerro_del_Medio
|
2023-02-04
|
Cerro del Medio
|
['Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Uruguay', 'Kategori:Rivera (departement)']
|
Cerro del Medio (221 moh) er et fjell i det nordlige Uruguay. Det ligger nær byen Rivera.
|
Cerro del Medio (221 moh) er et fjell i det nordlige Uruguay. Det ligger nær byen Rivera.
== Se også ==
Cerro Batoví
Cerro de los Chivos
Cerro Cementerio
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Rivera (spansk)
|
Uruguay
| 197,929 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cerro_Lunarejo
|
2023-02-04
|
Cerro Lunarejo
|
['Kategori:31°S', 'Kategori:55°V', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Uruguay', 'Kategori:Rivera (departement)', 'Kategori:Sider med kart']
|
Cerro Lunarejo (332 moh) er et fjell i det nordlige Uruguay. Det ligger nær byen Rivera.
|
Cerro Lunarejo (332 moh) er et fjell i det nordlige Uruguay. Det ligger nær byen Rivera.
== Se også ==
Cerro del Medio
Cerro de los Chivos
Cerro Cementerio
Cerro Miriñaque
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Rivera (spansk)
|
Uruguay
| 197,930 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cerro_Miri%C3%B1aque
|
2023-02-04
|
Cerro Miriñaque
|
['Kategori:31°S', 'Kategori:55°V', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Uruguay', 'Kategori:Rivera (departement)', 'Kategori:Sider med kart']
|
Cerro Miriñaque (282 moh) er et fjell i det nordlige Uruguay. Det ligger nær byen Rivera.
|
Cerro Miriñaque (282 moh) er et fjell i det nordlige Uruguay. Det ligger nær byen Rivera.
== Se også ==
Cerro del Medio
Cerro de los Chivos
Cerro Lunarejo
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Rivera (spansk)
|
Uruguay
| 197,931 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cuchilla_Grande
|
2023-02-04
|
Cuchilla Grande
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Cerro Largo (departement)', 'Kategori:Fjellkjeder i Uruguay', 'Kategori:Lavalleja (departement)', 'Kategori:Maldonado (departement)', 'Kategori:Treinta y Tres (departement)']
|
Cuchilla Grande er en fjellkjede i sørlige Uruguay.
|
Cuchilla Grande er en fjellkjede i sørlige Uruguay.
== Høyeste topper ==
Cerro Catedral (513,7 moh)
Cerro San Antonio (130 moh)
Cerro Pan de Azúcar (423 moh)
Cerro de las Ánimas (501 moh)
Cerro del Toro (195 moh)
Cerro de los Burros (171 moh)
Sierra de las Ánimas (282 moh)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Cuchilla Grande, Uruguay (spansk)
|
Cerro Largo
| 197,932 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ukrainas_Internettparti
|
2023-02-04
|
Ukrainas Internettparti
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Ukrainsk politikk']
|
Ukrainas Internettparti ble dannet av den ukrainske hackeren Dmytro Holubov i 2009. Partiet har utnevnt seg selv som verden første internett-parti, og slagordet er «en elektronisk regjering mot byråkrati» og har som formål «å danne en elektronisk regjering i Ukraina, og omgjøre Ukraina til et galaktisk imperium».
|
Ukrainas Internettparti ble dannet av den ukrainske hackeren Dmytro Holubov i 2009. Partiet har utnevnt seg selv som verden første internett-parti, og slagordet er «en elektronisk regjering mot byråkrati» og har som formål «å danne en elektronisk regjering i Ukraina, og omgjøre Ukraina til et galaktisk imperium».
== Formål ==
Teknologisere landet
Fjerne alt unødvendig byråkrati
Gå over fra papir til datamaskiner
Tilbud om gratis opplæring innenfor databehandling og språk
Redusere antall skatter fra 98 til 7
Inntektsskatt på 25%
Avskaffe merverdiavgiften
Forby salg av genmanipulert mat
Etablere utaskjærs områder utenfor Ukraina
Trekke seg ut av FATF
== Kilder ==
Offisielt nettsted
(en) Internet Party of Ukraine – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Washington Post-blogg: Ukrainian CyberCrime Boss Leads Political Party
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Internet Party of Ukraine – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Ukraina
| 197,933 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trykkpresse
|
2023-02-04
|
Trykkpresse
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Trykking']
|
En trykkpresse er en press som blir brukt til trykking. Etter at trykkmaskiner ble innført blir disse også betegnet som trykkpresser.
|
En trykkpresse er en press som blir brukt til trykking. Etter at trykkmaskiner ble innført blir disse også betegnet som trykkpresser.
== Boktrykkpresser ==
Gutenberg brukte en ombygget vinpresse til sitt første trykkeri. Det ble tidlig utviklet spesielle boktrykkpresser som var bedre egnet til formålet. Frem til omkring år 1800 ble trykkpressene bygget i tre, men med et varierende innslag av metall i en del av konstruksjonen. Bruk av tre i konstruksjonen av trykkpresser bød på noen særlige begrensninger med hensyn til hvor stor flate det kunne trykkes fra, og ettersom tre er et levende materiale, lot det seg aldri gjøre å lage gode og stabile trepresser.
Rundt år 1800 ble den første trykkpressen (jernhåndpressen) som helt og holdent var bygget i metall konstruert av Lord Stanhope. Denne pressen kunne gi et jevnere trykk over en større flate, og det lot seg derfor gjøre å trykke større former i et trykk.
Den første trykkmaskin (hurtigpresse/sylinderpresse) ble konstrurert av Friedrich Gottlob Koenig. I hurtigpressen blir papirarkene ført frem ved hjelp av en roterende sylinder, og maskiner som bygger på dette prinsippet kan også enkelt bygges om til bruk av andre kraftkilder enn muskler. Motoren gjorde sitt inntog i trykkeriene - først i form av dampkraft, senere som forbrenningsmotorer og elektriske motorer.
Den første rotasjonspresse, Applegaths rotasjonspresse for The Times i London, settes i drift i 1846. Forutsetningen for vellykkede rotasjonspresser var muligheten til å lage halvrunde stereotyperte trykkformer.
== Trykkpresser i Norge ==
Den første jernhåndpresse i Norge ble anskaffet av Grøndahls trykkeri i Christiania i 1830. I 1840 anskaffet Grøndahls trykkeri den første sylinderpressen fra Hüttemeier i København. I 1854 anskaffet Grøndahls trykkeri en 'dobbeltpresse' fra Napier & Sons i London. Pressen hadde to trykkverk og kunne trykke på begge sider av papiret i en arbeidsgang. Samtidig innførte trykkeriet damp som drivkraft.
Så sent som i 1840-årene ble det bygget en del trepresser i Christiania av mekanikus Hansen - de såkalte Hansenpresser.I 1879 var det 71 trykkpresser i drift i 29 trykkerier i Kristiania, om lag halvparten var drevet av håndkraft, halvdelen av damp eller gass.
Den første rotasjonspresse i Norge ble anskaffet av Aftenposten i 1886.
== Litografiske presser ==
De litografiske pressene var fra begynnelsen bygget i tre. Rundt 1860-årene begynte man i Frankrike å bygge litografiske hurtigpresser.
== Offsetpresser ==
De første offsetpressene ble konstruert rundt år 1904 av amerikaneren Ira W. Rubel og tyskeren Caspar Hermann som var emigrert til USA. Disse utviklet uavhengig av hverandre de første offsetpresser.
== Se også ==
Dyptrykk
Boktrykk
== Referanser ==
== Litteratur ==
Hans-Jürgen Wolf: Geschichte der druckverfahren, Elchingen 1992, ISBN 3-9800-257-4-8
Drucktechnik - Deutsches Museum, München 2007, ISBN 978-3-940396-00-6
Tor Are Johansen, Torbjørn Eng og Niels E Killi (red.): Guttenberg - Norges første fagforeningsblad, Oslo 2012, ISBN 978-82-993962-1-9
Tor Are Johansen: Trangen til Læsning stiger, selv oppe i ultima Thule. Pressehistoriske skrifter 7/2006, Oslo 2006, ISBN 82-92587-06-3
Max Richard Kirste: Typografisk bokkunst
|
En trykkpresse er en press som blir brukt til trykking. Etter at trykkmaskiner ble innført blir disse også betegnet som trykkpresser.
| 197,934 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pite_lappmark
|
2023-02-04
|
Pite lappmark
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lappland i Sverige', 'Kategori:Lappmarker']
|
Pite lappmark er et historisk område, en såkalt lappmark, i Lappland i Norrbottens län i Sverige. Området befinner seg mellom Skellefteälven og Piteälven, og omfatter idag Arjeplog kommune, Arvidsjaur kommune og Malå kommune i den midterste delen av Lappland.
På begynnelsen av 1600-tallet omfattet Pite lappmark de historiske lappbyene Luokta, Arvidsjaur, Semisjaur og Laisbyn. Den sistnevnte strakk seg ned langs fjelljeden hele veien til sognet Frostviken i Jämtland, noe som innebærer at området var betydelig større enn i senere tid. I sammenheng med ferdigstillelsen av kirken i Lycksele i 1606, ble Laisbyn overført til Ume lappmark i sør.
Pite lappmark var den siste lappmarken som ble kolonisert. Innflyttende svensker oppførte de første nybyggene på 1750-tallet.
|
Pite lappmark er et historisk område, en såkalt lappmark, i Lappland i Norrbottens län i Sverige. Området befinner seg mellom Skellefteälven og Piteälven, og omfatter idag Arjeplog kommune, Arvidsjaur kommune og Malå kommune i den midterste delen av Lappland.
På begynnelsen av 1600-tallet omfattet Pite lappmark de historiske lappbyene Luokta, Arvidsjaur, Semisjaur og Laisbyn. Den sistnevnte strakk seg ned langs fjelljeden hele veien til sognet Frostviken i Jämtland, noe som innebærer at området var betydelig større enn i senere tid. I sammenheng med ferdigstillelsen av kirken i Lycksele i 1606, ble Laisbyn overført til Ume lappmark i sør.
Pite lappmark var den siste lappmarken som ble kolonisert. Innflyttende svensker oppførte de første nybyggene på 1750-tallet.
== Litteratur ==
Andersson, Nils Johan (1821-1880); Anteckningar under en resa i Umeå, Piteå och Luleå lappmarker, sommaren 1845, Lund, 1846, LIBRIS-id 2491694
Bergman, E.W; Anteckningar om Lappmarken, särskildt med hänseende till kristendomens införande därstädes, Stockholm, 1891, LIBRIS-id 2292711
Björnström, Fredrik Johan (1833-1889); Grunddragen af Piteå lappmarks växtfysiognomi, Uppsala, 1856, LIBRIS-id 2025893
Bylund, Erik (1922-); Koloniseringen av Pite lappmark t.o.m. år 1867, Uppsala, 1956, serie Geographica nr 30, LIBRIS-id 8076251
Högberg, J.P.; Första bebyggandet af Arvidsjaurs socken i Pite lappmark, Stockholm, Sällskapet för nyttiga kunskapers spridande, 1873, LIBRIS-id 2317066
Kolmodin, Torsten; Folktro, seder och sägner från Pite lappmark, Stockholm, 1914, serie Lapparne och deras land-3, LIBRIS-id 886795
Marklund, Bertil, (1948-), Skogssamiska studier, Umeå 1999, ISBN 91-88466-21-3
Ruong, Israel (1903-1986); Studier i lapsk kultur i Pite lappmark och angränsande områden, Stockholm, 1945, LIBRIS-id 1708418
|
Pite lappmark er et historisk område, en såkalt lappmark, i Lappland i Norrbottens län i Sverige. Området befinner seg mellom Skellefteälven og Piteälven, og omfatter idag Arjeplog kommune, Arvidsjaur kommune og Malå kommune i den midterste delen av Lappland.
| 197,935 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trollkirka
|
2023-02-04
|
Trollkirka
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Evenes', 'Kategori:Grotter i Nordland']
|
Trollkirka (også skrevet Trollkjerka) er ei grotte i Evenes kommune i Nordland. Den har en kartlagt lengde på 2 031 meter og anslått ytterligere 4 000 meter total lengde.Grotta ligger i skogen mellom de to innsjøene Lavangsvatnet i øst og Annfinnvatnet i vest, rundt 2,5 kilometer nord for bygda Tårstad. Elva fra Arnfinnvannet renner ned i grotta etter ca 500 meter. Hvor dette vannet til slutt renner ut er ennå ikke kjent. Grotta bør kun besøkes med kyndige guider.
|
Trollkirka (også skrevet Trollkjerka) er ei grotte i Evenes kommune i Nordland. Den har en kartlagt lengde på 2 031 meter og anslått ytterligere 4 000 meter total lengde.Grotta ligger i skogen mellom de to innsjøene Lavangsvatnet i øst og Annfinnvatnet i vest, rundt 2,5 kilometer nord for bygda Tårstad. Elva fra Arnfinnvannet renner ned i grotta etter ca 500 meter. Hvor dette vannet til slutt renner ut er ennå ikke kjent. Grotta bør kun besøkes med kyndige guider.
== Se også ==
Trollkyrkja
== Referanser ==
|
Trollkirka (også skrevet Trollkjerka) er ei grotte i Evenes kommune i Nordland. Den har en kartlagt lengde på meter og anslått ytterligere meter total lengde.
| 197,936 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Holmvatnet
|
2023-02-04
|
Holmvatnet
|
['Kategori:Pekere']
|
Holmvatnet eller Holmvannet kan vise til en rekke innsjøer i Norge:
Holmvatnet (Sameti i Sør-Varanger) – i Sør-Varanger kommune i Finnmark
Holmvatnet (Gallokelva i Sør-Varanger) – i Sør-Varanger kommune i Finnmark
Holmvatnet (Kobbholmvassdraget i Sør-Varanger) – i Sør-Varanger kommune i Finnmark
Holmvann (Tana) – i Tana kommune i Finnmark
Holmvannet (Lebesby) – i Lebesby kommune i Finnmark
Holmvatnet (Kvænangen) – i Kvænangen kommune i Troms
Holmvatnet (Bindal) – i Bindal kommune i Nordland
Holmvatnet (Evenes) – i Evenes kommune i Nordland
Holmvatnet (Grane) – i Grane kommune i Nordland
Holmvatnet (Hattfjelldal) – i Hattfjelldal kommune i Nordland
Holmvatnet (Narvik) – i Narvik kommune i Nordland
Holmvatnet (Rana) – i Rana kommune i Nordland
Holmvatnet (Vefsn) – i Vefsn kommune i Nordland
Holmvatnet (Lierne) – i Lierne kommune i Nord-Trøndelag
Holmvatnet (Røyrvik) – i Røyrvik kommune i Nord-Trøndelag
|
Holmvatnet eller Holmvannet kan vise til en rekke innsjøer i Norge:
Holmvatnet (Sameti i Sør-Varanger) – i Sør-Varanger kommune i Finnmark
Holmvatnet (Gallokelva i Sør-Varanger) – i Sør-Varanger kommune i Finnmark
Holmvatnet (Kobbholmvassdraget i Sør-Varanger) – i Sør-Varanger kommune i Finnmark
Holmvann (Tana) – i Tana kommune i Finnmark
Holmvannet (Lebesby) – i Lebesby kommune i Finnmark
Holmvatnet (Kvænangen) – i Kvænangen kommune i Troms
Holmvatnet (Bindal) – i Bindal kommune i Nordland
Holmvatnet (Evenes) – i Evenes kommune i Nordland
Holmvatnet (Grane) – i Grane kommune i Nordland
Holmvatnet (Hattfjelldal) – i Hattfjelldal kommune i Nordland
Holmvatnet (Narvik) – i Narvik kommune i Nordland
Holmvatnet (Rana) – i Rana kommune i Nordland
Holmvatnet (Vefsn) – i Vefsn kommune i Nordland
Holmvatnet (Lierne) – i Lierne kommune i Nord-Trøndelag
Holmvatnet (Røyrvik) – i Røyrvik kommune i Nord-Trøndelag
== Se også ==
Holmevatnet
Holmavatnet
Holmsvannet
|
Holmvatnet eller Holmvannet kan vise til en rekke innsjøer i Norge:
| 197,937 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Strandvatnet
|
2023-02-04
|
Strandvatnet
|
['Kategori:Pekere']
|
Strandvatnet kan vise til flere innsjøer i Norge:
Strandvatnet (Evenes) – i Evenes kommune i Nordland
Strandvatnet (Forsand) – i Forsand kommune i Rogaland
Store Strandvatnet – i Nordkapp kommune i Finnmark
Strandevatnet – i Flesberg kommune i Buskerud
|
Strandvatnet kan vise til flere innsjøer i Norge:
Strandvatnet (Evenes) – i Evenes kommune i Nordland
Strandvatnet (Forsand) – i Forsand kommune i Rogaland
Store Strandvatnet – i Nordkapp kommune i Finnmark
Strandevatnet – i Flesberg kommune i Buskerud
|
Strandvatnet kan vise til flere innsjøer i Norge:
| 197,938 |
https://no.wikipedia.org/wiki/De_forente_arabiske_emiraters_herrelandslag_i_h%C3%A5ndball
|
2023-02-04
|
De forente arabiske emiraters herrelandslag i håndball
|
['Kategori:Emiratarabiske landslag', 'Kategori:Landslag i håndball']
|
De forente arabiske emiraters herrelandslag i håndball er De forente arabiske emiraters landslag i håndball for herrer.
De forente arabiske emirater ble nummer fire i det asiatiske mesterskapet i 2014 og kvalifiserte seg derfor til Håndball-VM 2015 for første gang, men valgte å trekke laget 7. november 2014.
|
De forente arabiske emiraters herrelandslag i håndball er De forente arabiske emiraters landslag i håndball for herrer.
De forente arabiske emirater ble nummer fire i det asiatiske mesterskapet i 2014 og kvalifiserte seg derfor til Håndball-VM 2015 for første gang, men valgte å trekke laget 7. november 2014.
== Resultater ==
=== Verdensmesterskap ===
2015: Kvalifisert, men trakk laget
=== Asiamesterskapet ===
=== Asialekene ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisiell nettside
Profil hos IHFs nettside
|
| assistenttrener =
| 197,939 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Irans_herrelandslag_i_h%C3%A5ndball
|
2023-02-04
|
Irans herrelandslag i håndball
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Iranske landslag', 'Kategori:Landslag i håndball']
|
Irans herrelandslag i håndball er Irans landslag i håndball for herrer.
Iran tok bronsemedalje under det asiatiske mesterskapet i 2014 og kvalifiserte seg derfor til Håndball-VM 2015 for første gang.
|
Irans herrelandslag i håndball er Irans landslag i håndball for herrer.
Iran tok bronsemedalje under det asiatiske mesterskapet i 2014 og kvalifiserte seg derfor til Håndball-VM 2015 for første gang.
== Resultater ==
=== VM ===
2015: Kvalifisert
=== Asiamesterskapet ===
1989: 8.-plass
1991: 11.-plass
1993: 9.-plass
2000: 5.-plass
2002: 5.-plass
2004: 7.-plass
2006: 4.-plass
2008: 4.-plass
2010: 7.-plass
2012: 5.-plass
2014: 3 Bronse
=== Asialekene ===
1986: 5.-plass
1998: 4.-plass
2006: 3 Bronse
2010: 2 Sølv
2014: 4.-plass
=== Vestasialekene ===
2002: 4.-plass
2005: 2 Sølv
== Lagoppstilling ==
Spillere under Asiamesterskapet i håndball for menn 2014:
Hovedtrener: Borut Maček
Trener: Milovan Erceg
Assistenttrener: Ezzatollah Razmgar
== Trenere ==
Jurij Klimov
Jurij Kidjajev (2009–2010)
Borut Maček (2010)
Ivica Rimanić (2011–2012)
Rafael Guijosa (2013–2014)
Borut Maček (2014–)
== Landslagstropper ==
Asialekene 2006: 3 Bronse
Farid Alimoradi, Alireza Rabie Dolatabadi, Mostafa Sadati, Iman Ehsannejad, Hossein Shahabi, Ali Akbar Khoshnevis, Masoud Zohrabi, Peiman Sadeghi, Hojjat Rahshenas, Saeid Pourghasemi, Mohammad Reza Jafarnia, Hani Zamani, Mohammad Reza Rajabi, Allahkaram Esteki og Rasoul Dehghani.Hovedtrener: Jurij Klimov
== Se også ==
Irans kvinnelandslag i håndball
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
IHF profil
|
Irans herrelandslag i håndball er Irans landslag i håndball for herrer.
| 197,940 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Melfi
|
2023-02-04
|
Melfi
|
['Kategori:15°Ø', 'Kategori:40°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Basilicata', 'Kategori:Kommuner i provinsen Potenza', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']
|
Melfi er en by i provinsen Potenza i regionen Basilicata i Italia. Innbyggertallet var 17 333 i 2008. Byen ligger ved foten av Vulturefjellet og er den viktigste handels- og turistbyen i Vultureområdet. Navnet Melfi kommer fra det gamle navnet på elven ved byen, Melpes, omtalt av Plinius den eldre.
|
Melfi er en by i provinsen Potenza i regionen Basilicata i Italia. Innbyggertallet var 17 333 i 2008. Byen ligger ved foten av Vulturefjellet og er den viktigste handels- og turistbyen i Vultureområdet. Navnet Melfi kommer fra det gamle navnet på elven ved byen, Melpes, omtalt av Plinius den eldre.
== Historie ==
I før-romersk tid var området bebodd av dauniere og lukanere. Romerne kom til stedet i 291 f.kr. og grunnla kolonien Venusia. Da romerriket brøt sammen, fikk Melfi ny betydning, fordi den kom til å ligge på grensen mellom de lombardiske fyrstedømmene og provinsene under Det bysantiske rike. Melfi ble erobret flere ganger, i takt med at maktbalansen i området skiftet, inntil byen i 1043 ble overtatt av normanneren Vilhelm Jernarm. Han var i 1042 utpekt som leder av de normanniske ridderne, og han fikk tittelen greve av Puglia. Dermed ble Melfi utgangspunkt for Hautevillefamiliens erobring av Sør-Italia, som i starten av det 12. århundre førte til dannelsen av Kongedømmet Sicilia.
I 1059 ble Melfi offisielt hovedstad i hertugdømmet Puglia. Pave Nikolaus 2. holdt en synode i byen samme år, og det ble holdt en ny synode i 1109. I 1231 utstedte keiser Frederik 2. Melfi-konstitusjonen, som effektiviserte hans makt over imperiet. Han skapte et byråkrati av lønnede embedsmenn, som blant annet oppkrevde skatt hos de lokale, motstrebende lensmennene.
Senere led byen samme skjebne som resten av Kongedømmet Napoli, og opplevde en lang epoke med tilbakegang. Det ble ikke bedre av at området ble rammet av en rekke jordskjelv.
Byen kom litt til hektene i starten av det 19. århundre, og har opplevd ytterligere fremgang etter at bilfirmaet FIAT i 1991-93 bygde en bilfabrikk i kommunen. Her produseres årlig omkring 450 000 biler, primært Fiat Grande Punto og Lancia Ypsilon. Produksjonen er dog noe redusert under den økonomiske krisen (2008-2009).
== Severdigheter ==
Byen ligger langs de normanniske murene, med sine forskjellige porter, hvorav den mest iøynefallende er Venosina-porten. Den stammer fra begynnelsen av det 13. århundre, og har en spissbuet portåpning, med sylindriske tårn på begge sider.
De vigtigste seværdigheder er:
Palazzo del Vescovado (Biskoppens palass), bygget i det 11. århundre, men totalt ombygget i barokkstil i det 18. århundre.
Duomo (Katedralen) Santa Maria Assunto, som nå også fremtrer i barokkstil, men som har bevart de originale normanniske klokketårnene. Den innvendige utsmykningen omfatter blant annet en storslått freske fra det 13. århundre, Madonna med barn og engler. Katedralen er påbegynt i 1076 på initiativ av hertug Robert Guiscard.
Borgen, som dominerer hele byen. Den er bygget av normannerne i det 11. århundre, og det ser ikke ut til å ha vært andre borger på stedet før den. Man har i alle fall ikke funnet spor av lombardiske eller bysantinske bygninger. Opprindelig var den sikkert bare en simpel rektangulær konstruksjon, med firkantede tårn, og med ytterligere et par tårn til å forsvare hovedporten. En av de indre bygningene ble i løpet av det 16. til 18. århundre omgjort til et adelig palass ved å bygge flere murer mellom tårnene. I Anjou-dynastiets regjeringstid i Sør-Italia ble borgen kraftig utvidet, i form av en ny avdeling på skråningen ned mot Melfielven, med bygninger i flere nivåer. Borgen fungerte som residens for Beatrice av Province, som var gift med kong Karl 1. av Anjou. De senere aragónske kongene ga den til Caracciolo-slektens Candida-gren, som bygde ut den siden som vender ned mot byen, og forsynte borgen med en vollgrav. Senere kom borgen i Doria-familiens eie.
Siden 1976 har borgen huset Museo Nazionale Archeologico Melfese, som er et arkeologisk museum. Her oppbevares forskjellige funn fra området, helt fra de eldste forhistoriske tider, til de forskjellige bosettelser, dauniske, samnittiske, lukaniske og romerske. Det mest kjente museumsstykket er sarkofagen fra Rapolla, et viktig eksempel på keiserlig skulptur fra det 2. århundre, gjenfunnet i 1856. Der er samlinger fra arkaisk tid (7. til 6. århundre f.Kr.) med begravelsesutstyr for menn og kvinner, herunder lamper i rav. Fra det 5. århundre f.Kr. er det hellenistiske funn, blant annet røde figurer i keramikk (figulae). Det er også samnittiske funn fra det 5. – 3. århundre f.Kr., mest i ben og elfenben, samt keramikk fra Canosino.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Melfi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Melfi – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
APT Basilicata – Turistinformation om Melfi Arkivert 22. august 2021 hos Wayback Machine.
Sagra della Castagna – Sagra della Varola (festivaler) Arkivert 3. oktober 2009 hos Wayback Machine.
Santa Margherita-krypten
|
Melfi er en by i provinsen Potenza i regionen Basilicata i Italia. Innbyggertallet var 17 333 i 2008.
| 197,941 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Avspenning
|
2023-02-04
|
Avspenning
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Psykologi']
|
Se også Avspenningspolitikk.
Avspenning viser til en prosess hvor en tilstand av kroppslig og mental mobilisering og spenning reduseres. Dette kan skje spontant eller ved hjelp av ulike avspenningsmetoder.
Spontan avspenning kan skje ved endring av aktivitet, for eksempel fra en situasjon preget av stress og over til en fritidssituasjon eller gjennom søvn.
Meditasjon, yoga, autogen trening og progressiv avspenning er mye brukte avspenningsteknikker.
Grad av avspenning varierer med metoden som benyttes. Avspenning kan måles fysiologisk blant annet ved måling av hjerterate eller hvilepuls, oksygenopptak (lavere oksygenopptak tyder på mer avspenning) og økt elektrisk hudmotstand (GSR, økt hudmotstand tyder på økt avspenning) samt økt innslag av alfabølger målt ved EEG.
Avspenningsbegrepet ble lansert av den amerikanske kardiologen Herbert Benson som publiserte boken The Relaxation Response i 1975. Boken ble en bestselger. Benson beskrev avspenningsresponsen som en fysiologisk respons som beskytter mot stress og reduserer høyt blodtrykk og andre stressplager.
Avspenningsresponsen kan oppnås ved flere metoder. En metaanalyse utført av amerikaneren KR Eppley tyder på at man får dypere avspenning av ledighetsteknikker, det vil si teknikker hvor man ikke primært søker å oppnå avspenning direkte.. Dette understøttes av en studie av svenske lokomotivførere som fikk bedre helseresultater av en ledighetsteknikk. Resultatene inkluderte lavere blodtrykk og færre stressymptomer.En studie av eliteskyttere på det norske landslaget viste at systematisk praktisering av meditasjon ga bedre ytelse i konkurransesammenheng.
|
Se også Avspenningspolitikk.
Avspenning viser til en prosess hvor en tilstand av kroppslig og mental mobilisering og spenning reduseres. Dette kan skje spontant eller ved hjelp av ulike avspenningsmetoder.
Spontan avspenning kan skje ved endring av aktivitet, for eksempel fra en situasjon preget av stress og over til en fritidssituasjon eller gjennom søvn.
Meditasjon, yoga, autogen trening og progressiv avspenning er mye brukte avspenningsteknikker.
Grad av avspenning varierer med metoden som benyttes. Avspenning kan måles fysiologisk blant annet ved måling av hjerterate eller hvilepuls, oksygenopptak (lavere oksygenopptak tyder på mer avspenning) og økt elektrisk hudmotstand (GSR, økt hudmotstand tyder på økt avspenning) samt økt innslag av alfabølger målt ved EEG.
Avspenningsbegrepet ble lansert av den amerikanske kardiologen Herbert Benson som publiserte boken The Relaxation Response i 1975. Boken ble en bestselger. Benson beskrev avspenningsresponsen som en fysiologisk respons som beskytter mot stress og reduserer høyt blodtrykk og andre stressplager.
Avspenningsresponsen kan oppnås ved flere metoder. En metaanalyse utført av amerikaneren KR Eppley tyder på at man får dypere avspenning av ledighetsteknikker, det vil si teknikker hvor man ikke primært søker å oppnå avspenning direkte.. Dette understøttes av en studie av svenske lokomotivførere som fikk bedre helseresultater av en ledighetsteknikk. Resultatene inkluderte lavere blodtrykk og færre stressymptomer.En studie av eliteskyttere på det norske landslaget viste at systematisk praktisering av meditasjon ga bedre ytelse i konkurransesammenheng.
== Referanser ==
|
Se også Avspenningspolitikk.
| 197,942 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tysklands_herrelandslag_i_h%C3%A5ndball
|
2023-02-04
|
Tysklands herrelandslag i håndball
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Håndball i Tyskland', 'Kategori:Landslag i håndball', 'Kategori:Tyske landslag']
|
Tysklands herrelandslag i håndball er det nasjonale håndballaget i Tyskland for herrer. Dette landslaget blir administrert av det nasjonale håndballforbundet, Deutscher Handballbund. Forbundet ble etablert i 1949 og er medlem av International Handball Federation og European Handball Federation.
Laget kan se tilbake på en merittliste som inkluderer tre VM-titler og en EM-tittel. Laget har dessuten spilt i ytterligere to VM-finaler og en EM-finale. Mange av spillerne på det tyske laget er kjente idrettspersonligheter, så som Christian Schwarzer og Stefan Kretzschmar. Det gamle Øst-Tysklands herrelandslag i håndball var et av Europas beste landslag med to VM-finaler, i 1970 og 1974.
Håndballidretten i Tyskland er svært utbredt, med elitespill i Handball-Bundesliga. Håndballforbundet har 850.000 medlemmer og er verdens største.
|
Tysklands herrelandslag i håndball er det nasjonale håndballaget i Tyskland for herrer. Dette landslaget blir administrert av det nasjonale håndballforbundet, Deutscher Handballbund. Forbundet ble etablert i 1949 og er medlem av International Handball Federation og European Handball Federation.
Laget kan se tilbake på en merittliste som inkluderer tre VM-titler og en EM-tittel. Laget har dessuten spilt i ytterligere to VM-finaler og en EM-finale. Mange av spillerne på det tyske laget er kjente idrettspersonligheter, så som Christian Schwarzer og Stefan Kretzschmar. Det gamle Øst-Tysklands herrelandslag i håndball var et av Europas beste landslag med to VM-finaler, i 1970 og 1974.
Håndballidretten i Tyskland er svært utbredt, med elitespill i Handball-Bundesliga. Håndballforbundet har 850.000 medlemmer og er verdens største.
== Historie ==
=== Verdensmester 1938 ===
Håndballandslagets første framgang kom på 1930-tallet og i VM-turneringen på hjemmebane i 1938 ble Tyskland verdensmester. Samme år ble Tyskland verdensmester i utendørshåndball. Neste VM ble arrangert i 1954, og da vant Vest-Tyskland sølv. I 1958 ble det bronse. Laget deltok også i utendørshåndball og fikk VM-sølv i 1952 og 1955. Et felles-tysk lag tok gull i 1959. Utendørshåndball ble arrangert fram til 1966, og Vest-Tyskland ble denne idrettens siste verdensmester.
=== Verdensmester 1978 ===
I 1978 ble Vest-Tyskland verdensmester for andre gang etter en finale mot Sovjetunionen. På dette laget spilte blant annet Heiner Brand, dagens tyske landslagstrener. Daværende trener var Vlado Stenzel.
I forbindelse med den tyske gjenforeningen ble Vest-Tysklands landslag det nye tyske landslaget, mens det østtyske landslaget opphørte å eksistere på samme måte som landet. Dagens landslag er altså en videreføring av det vesttyske landslaget. Det østtyske lagets meritter tas imidlertid med i landslagets oversikt over sine meritter. I motsetning til i fotball, har flere østtyske klubber kunner hevde seg i hånsballens Bundesliga. Etter at Heiner Brand ble landslagstreer i 1997 har landslaget vunnet flere titler.
=== VM-sølv 2003 ===
2003 tok laget VM-sølv etter å ha tapt finalen mot Kroatia. To år senere kom en bare til andre runde, der laget endte på nest sisteplass.
=== Europamester 2004 ===
Laget kom tilbake i 2004 og vant EM-finalen mot Slovenia, etter å ha tapt EM-finalen mot Sverige to år tidligere. I 2004 tok laget også OL-sølv i håndball i Athen. Etter finalen valgte flere av lagets spillere å slutte, deriblant Stefan Kretzschmar.
=== Verdensmester på hjemmebane 2007 ===
I 2007 stod Tyskland som vert for VM i håndball. Laget vant hele turneringen og ble verdensmester for tredje gang. Tyskland var direktekvalifisert og behovde ikke å kvalifisere seg. I den innledende runden åpnet det tyske laget ved å tape mot Polen. Dette laget møtte Tyskland igjen i finalen, men da vant Tyskland til slutt 29-24.
== Kjente profiler ==
Heiner Brand
Mark Dragunski
Pascal Hens
Bernhard Kempa
Stefan Kretzschmar
Christian Schwarzer
Daniel Stephan
Volker Zerbe
Christian Zeitz
Uwe Gensheimer
== Eksterne lenker ==
Deutscher Handballbund
|
Bosnia-Hercegovinas herrelandslag i håndball er landslaget i håndball for menn i Bosnia-Hercegovina. Det representerer landet i internasjonale håndballturneringer, og deltok under VM for første gang i 2015.
| 197,943 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Granebakken_(Oslo)
|
2023-02-04
|
Granebakken (Oslo)
|
['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Søndre Nordstrand']
|
Granebakken (1–83, 2–130) er en vei på Mortensrud i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går nordøstover og deretter sørover fra Gamle Bygdevei, og ender i en snuplass.
Veien fikk navn i 1985 etter Grane, det første idrettslaget i området.
|
Granebakken (1–83, 2–130) er en vei på Mortensrud i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går nordøstover og deretter sørover fra Gamle Bygdevei, og ender i en snuplass.
Veien fikk navn i 1985 etter Grane, det første idrettslaget i området.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Granebakken». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 206. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
|
Granebakken (1–83, 2–130) er en vei på Mortensrud i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går nordøstover og deretter sørover fra Gamle Bygdevei, og ender i en snuplass.
| 197,944 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Granhekkveien_(Oslo)
|
2023-02-04
|
Granhekkveien (Oslo)
|
['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Østensjø']
|
Granhekkveien (1–11; ingen partallsadresser) er en vei på Bryn i bydel Østensjø i Oslo. Den går som blindvei sørøstover fra Harry Fetts vei, omtrent parallelt med Østensjøveien.
Navnet ble vedtatt i 1931.
|
Granhekkveien (1–11; ingen partallsadresser) er en vei på Bryn i bydel Østensjø i Oslo. Den går som blindvei sørøstover fra Harry Fetts vei, omtrent parallelt med Østensjøveien.
Navnet ble vedtatt i 1931.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Granhekkveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 206. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
|
Granhekkveien (1–11; ingen partallsadresser) er en vei på Bryn i bydel Østensjø i Oslo. Den går som blindvei sørøstover fra Harry Fetts vei, omtrent parallelt med Østensjøveien.
| 197,945 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Granittveien_(Oslo)
|
2023-02-04
|
Granittveien (Oslo)
|
['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand', 'Kategori:Veier på Lambertseter']
|
Granittveien (1-5, 2-20) er en vei på Lambertseter i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Mellombølgen til Grusveien.
Navnet ble vedtatt i 1951, og også en rekke andre veier i området har veinavn knyttet til geologi.
Veien har bebyggelse fra 1958–62 (ark. Frode Rinnan og Olav Tveten) knyttet til Pynten borettslag.
|
Granittveien (1-5, 2-20) er en vei på Lambertseter i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Mellombølgen til Grusveien.
Navnet ble vedtatt i 1951, og også en rekke andre veier i området har veinavn knyttet til geologi.
Veien har bebyggelse fra 1958–62 (ark. Frode Rinnan og Olav Tveten) knyttet til Pynten borettslag.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Granittveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 206. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
|
Granittveien (1-5, 2-20) er en vei på Lambertseter i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Mellombølgen til Grusveien.
| 197,946 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grankollveien_(Oslo)
|
2023-02-04
|
Grankollveien (Oslo)
|
['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Alna']
|
Grankollveien (1–9, 4A–16) er en vei på Hellerud i bydel Alna i Oslo. Den går fra Rundtjernveien til Stormyrveien.
Navnet ble vedtatt i 1933.
|
Grankollveien (1–9, 4A–16) er en vei på Hellerud i bydel Alna i Oslo. Den går fra Rundtjernveien til Stormyrveien.
Navnet ble vedtatt i 1933.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Grankollveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 206. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
|
Grankollveien (1–9, 4A–16) er en vei på Hellerud i bydel Alna i Oslo. Den går fra Rundtjernveien til Stormyrveien.
| 197,947 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grankvisten_(Oslo)
|
2023-02-04
|
Grankvisten (Oslo)
|
['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Bekkelaget']
|
Grankvisten (4–8; ingen oddetallsadresser) er en vei på Bekkelagshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går mellom Kirkeåsveien og Granveien.
Veien het tidligere Svingen, og nåværende navn ble vedtatt i 1981.
|
Grankvisten (4–8; ingen oddetallsadresser) er en vei på Bekkelagshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går mellom Kirkeåsveien og Granveien.
Veien het tidligere Svingen, og nåværende navn ble vedtatt i 1981.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Grankvisten». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 206. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
|
Grankvisten (4–8; ingen oddetallsadresser) er en vei på Bekkelagshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går mellom Kirkeåsveien og Granveien.
| 197,948 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Granveien_(Oslo)
|
2023-02-04
|
Granveien (Oslo)
|
['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Bekkelaget']
|
Granveien (1–23, 2A–24) er en vei på Bekkelagshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Sandstuveien til Skogholtveien
Veien fikk navn i 1922 etter grantrærne i strøket.
|
Granveien (1–23, 2A–24) er en vei på Bekkelagshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Sandstuveien til Skogholtveien
Veien fikk navn i 1922 etter grantrærne i strøket.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Granveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 206. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
|
Granveien (1–23, 2A–24) er en vei på Bekkelagshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Sandstuveien til Skogholtveien
| 197,949 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Granliveien_(Oslo)
|
2023-02-04
|
Granliveien (Oslo)
|
['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Stovner']
|
Granliveien (11–31, 4–26) er en vei på Høybråten i bydel Stovner i Oslo. Den går fra Høybråtenveien til Karl Andersens vei.
Veien fikk navn i 1920 etter eiendommen Granli (i nr. 16).
|
Granliveien (11–31, 4–26) er en vei på Høybråten i bydel Stovner i Oslo. Den går fra Høybråtenveien til Karl Andersens vei.
Veien fikk navn i 1920 etter eiendommen Granli (i nr. 16).
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Granliveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 206. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
|
Granliveien (11–31, 4–26) er en vei på Høybråten i bydel Stovner i Oslo. Den går fra Høybråtenveien til Karl Andersens vei.
| 197,950 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gransdalen_(Oslo)
|
2023-02-04
|
Gransdalen (Oslo)
|
['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Furuset']
|
Gransdalen (1–33J, 22) er en vei på Furuset i bydel Alna i Oslo. Den går fra Maria Dehlis vei til Granstangen, men en veibom hindrer alminnelig biltrafikk over til sistnevnte.
Veien fikk navn i 1978 etter gården Granstangen.I veien er bl.a. fire OBOS-blokker fra 1978 i Gransletta borettslag.
|
Gransdalen (1–33J, 22) er en vei på Furuset i bydel Alna i Oslo. Den går fra Maria Dehlis vei til Granstangen, men en veibom hindrer alminnelig biltrafikk over til sistnevnte.
Veien fikk navn i 1978 etter gården Granstangen.I veien er bl.a. fire OBOS-blokker fra 1978 i Gransletta borettslag.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Gransdalen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 206. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
|
Gransdalen (1–33J, 22) er en vei på Furuset i bydel Alna i Oslo. Den går fra Maria Dehlis vei til Granstangen, men en veibom hindrer alminnelig biltrafikk over til sistnevnte.
| 197,951 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Granstangen_(Oslo)
|
2023-02-04
|
Granstangen (Oslo)
|
['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Stovner', 'Kategori:Veier på Furuset']
|
Granstangen (10A–52; ingen oddetallsadresser) er en vei på Furuset i bydel Alna (én adresse, nr. 52, er i bydel Stovner i Oslo. Den går fra Karihaugveien til Gransdalen). En veibom hindrer imidlertid alminnelig gjennomkjøring til sistnevnte.
Veien fikk navn i 1978 etter gården Granstangen.Granstangen skole er i nr. 52. Veien har også blokker i Granstangen borettslag (OBOS).
|
Granstangen (10A–52; ingen oddetallsadresser) er en vei på Furuset i bydel Alna (én adresse, nr. 52, er i bydel Stovner i Oslo. Den går fra Karihaugveien til Gransdalen). En veibom hindrer imidlertid alminnelig gjennomkjøring til sistnevnte.
Veien fikk navn i 1978 etter gården Granstangen.Granstangen skole er i nr. 52. Veien har også blokker i Granstangen borettslag (OBOS).
== Granstangen gård ==
Granstangen gård lå der Granstangen vei går i dag. Gården fikk sitt navn da den ble fradelt Gran gård (som lå ved Søren Bulls vei) i 1850-årene. Gården ble revet da tomten ble bebygget og er i dag helt slettet.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Granstangen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 206. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
|
| navn = Granstangen
| 197,952 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Granstuveien_(Oslo)
|
2023-02-04
|
Granstuveien (Oslo)
|
['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand', 'Kategori:Veier på Bekkelaget']
|
Granstuveien (1A–27B, 2A–28B) er en vei på Bekkelagshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Steingrims vei til Raschs vei.
Veien fikk navn i 1926 etter villaen Granstua (i nr. 14). I nr. 23 er villa Arnero, oppført 1900 i sveitserstil og med det en av de eldste villaene i strøket.
|
Granstuveien (1A–27B, 2A–28B) er en vei på Bekkelagshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Steingrims vei til Raschs vei.
Veien fikk navn i 1926 etter villaen Granstua (i nr. 14). I nr. 23 er villa Arnero, oppført 1900 i sveitserstil og med det en av de eldste villaene i strøket.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Granstuveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 206. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
|
Granstuveien (1A–27B, 2A–28B) er en vei på Bekkelagshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Steingrims vei til Raschs vei.
| 197,953 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grantunet_(Oslo)
|
2023-02-04
|
Grantunet (Oslo)
|
['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Søndre Nordstrand']
|
Grantunet (1–21, 2–54) er en vei på Bjørndal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei nordover fra og parallelt med Åslandhellinga. Navnet ble vedtatt i 1999.
|
Grantunet (1–21, 2–54) er en vei på Bjørndal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei nordover fra og parallelt med Åslandhellinga. Navnet ble vedtatt i 1999.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Grantunet». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 206. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
|
Grantunet (1–21, 2–54) er en vei på Bjørndal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei nordover fra og parallelt med Åslandhellinga.
| 197,954 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grasveien_(Oslo)
|
2023-02-04
|
Grasveien (Oslo)
|
['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Østensjø']
|
Grasveien (5–11, 2–48) er en vei på Manglerud i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Treskeveien til litt forbi Vekterveien, der den ender i en snuplass.
Navnet ble vedtatt i 1955, og også en rekke andre veier i området har navn inspirert av landbruket.
I veien er rekkehus tilknyttet Abellund Borettslag (OBOS).
|
Grasveien (5–11, 2–48) er en vei på Manglerud i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Treskeveien til litt forbi Vekterveien, der den ender i en snuplass.
Navnet ble vedtatt i 1955, og også en rekke andre veier i området har navn inspirert av landbruket.
I veien er rekkehus tilknyttet Abellund Borettslag (OBOS).
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Grasveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 206. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
|
Grasveien (5–11, 2–48) er en vei på Manglerud i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Treskeveien til litt forbi Vekterveien, der den ender i en snuplass.
| 197,955 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gravdalsveien_(Oslo)
|
2023-02-04
|
Gravdalsveien (Oslo)
|
['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Røa']
|
Gravdalsveien (1-17B, 2A-28B) er en vei på Røa i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Bjerkebakken til et lite stykke forbi Linhusveien og har gangveiforbindelse videre til Bjerkebakken og Ekraveien lenger nord.
Veien fikk navn i 1952 etter husmannsplassen Gravdal (under Voksen gård).
|
Gravdalsveien (1-17B, 2A-28B) er en vei på Røa i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Bjerkebakken til et lite stykke forbi Linhusveien og har gangveiforbindelse videre til Bjerkebakken og Ekraveien lenger nord.
Veien fikk navn i 1952 etter husmannsplassen Gravdal (under Voksen gård).
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Gravdalsveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 207. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
|
Gravdalsveien (1-17B, 2A-28B) er en vei på Røa i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Bjerkebakken til et lite stykke forbi Linhusveien og har gangveiforbindelse videre til Bjerkebakken og Ekraveien lenger nord.
| 197,956 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grefsen_all%C3%A9_(Oslo)
|
2023-02-04
|
Grefsen allé (Oslo)
|
['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Grefsen']
|
Grefsen allé (11–23C, 2–30) er en vei på Grefsen i bydel Nordre Aker. Den begynner ved Grefsenveien ved Disen holdeplass og krysser Grefsenveien lenger oppe før den ender i Doktor Smiths vei. Tidligere utgjorde den en del av Grefsenveiens løp.
Navnet ble vedtatt i 1951.
|
Grefsen allé (11–23C, 2–30) er en vei på Grefsen i bydel Nordre Aker. Den begynner ved Grefsenveien ved Disen holdeplass og krysser Grefsenveien lenger oppe før den ender i Doktor Smiths vei. Tidligere utgjorde den en del av Grefsenveiens løp.
Navnet ble vedtatt i 1951.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Grefsen allé». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 207. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes gateoversikt
|
| navn = Grefsen allé
| 197,957 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grefsentunet_(Oslo)
|
2023-02-04
|
Grefsentunet (Oslo)
|
['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Grefsen']
|
Grefsentunet (1-61, 2-106) er en vei på Grefsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går som blindvei nordøstover fra Grefsen allé.
Navnet ble vedtatt i 1987.
Grefsentunet barnehage ligger i nr. 1. Bebyggelsen i veien (mest på nordsiden) tilhører Grefsentunet borettslag (OBOS) og inkluderer en rekke seniorboliger.
|
Grefsentunet (1-61, 2-106) er en vei på Grefsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går som blindvei nordøstover fra Grefsen allé.
Navnet ble vedtatt i 1987.
Grefsentunet barnehage ligger i nr. 1. Bebyggelsen i veien (mest på nordsiden) tilhører Grefsentunet borettslag (OBOS) og inkluderer en rekke seniorboliger.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Grefsentunet». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 209. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
|
Grefsentunet (1-61, 2-106) er en vei på Grefsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går som blindvei nordøstover fra Grefsen allé.
| 197,958 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grensestien_(Oslo)
|
2023-02-04
|
Grensestien (Oslo)
|
['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Holmlia']
|
Grensestien (1–51, 2–52) er en vei på Holmlia i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går fra Nordåsveien til Åsbråtstien.
Veien fikk navn i 1985 etter Grensen borettslag (USBL), like ved kommunegrensen til Nordre Follo.
|
Grensestien (1–51, 2–52) er en vei på Holmlia i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går fra Nordåsveien til Åsbråtstien.
Veien fikk navn i 1985 etter Grensen borettslag (USBL), like ved kommunegrensen til Nordre Follo.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Grensestien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 210. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
|
Grensestien (1–51, 2–52) er en vei på Holmlia i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går fra Nordåsveien til Åsbråtstien.
| 197,959 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grevlinglia_(Oslo)
|
2023-02-04
|
Grevlinglia (Oslo)
|
['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Søndre Nordstrand']
|
Grevlinglia (3–45, 2A–72) er en vei på Bjørndal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går fra Bjørnåsveien til Rådyrlia.
Navnet ble vedtatt i 1986.
|
Grevlinglia (3–45, 2A–72) er en vei på Bjørndal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går fra Bjørnåsveien til Rådyrlia.
Navnet ble vedtatt i 1986.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Grevlinglia». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 211. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
|
Grevlinglia (3–45, 2A–72) er en vei på Bjørndal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går fra Bjørnåsveien til Rådyrlia.
| 197,960 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Silplate
|
2023-02-04
|
Silplate
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyreanatomi']
|
Silplaten er en del av vannkanalsystemet hos pigghuder. Selve platen er av kalk og ligger litt til side for anus på toppen av dyret hos sjøstjerner og kråkeboller. Silplaten er asymmetrisk plassert, og er den eneste ytre tegnet som avslører at disse dyrene egentlig er tosidig symmetriske dyr. Platens brukes til å filtrere vannet som suges inn i kanalsystemet, og fungerer som en trykkutjevnende ventilen. Vanligvis vil silplaten se ut som en liten rød eller gul knappelignende struktur, eller se ut som en liten vorte, på oversiden av den sentrale delen av en sjøstjerne. I lupe kan man man tydelig se strukturen i overflaten.
Pigghuder har lite muskler, og beveger, spiser og puster ved hjelp av vannkanalsystemet. Dette systemet ligger i umiddelbar kontakt med og er delvis en del av det indre kalkskjelettet. Det fungerer som et hydraulisk system, der sjøvann pumpes rundt i kanalsystemet under trykk. Hoveddelene av vannkanalsystemet er silplaten, steinkanalen, ringkanalen, radiale kanaler, sidekanalene, og sugeføtter. Silplaten lar sjøvann slippe inn i steinkanalen, som står i forbindelse med ringkanalen rundt munnen. Fem eller flere radiale kanaler strekker seg fra ringkanalen, en for hver arm . Fra radialkanalene går det av mange sidekanaler som hver fører til et pedicellarie (sugefot). Hvert fot er en lukket sylinder med muskelvegger, og med en sugeskive ytterst og et pærelignende ampull ved sin indre ende inne i kroppens hulrom.
|
Silplaten er en del av vannkanalsystemet hos pigghuder. Selve platen er av kalk og ligger litt til side for anus på toppen av dyret hos sjøstjerner og kråkeboller. Silplaten er asymmetrisk plassert, og er den eneste ytre tegnet som avslører at disse dyrene egentlig er tosidig symmetriske dyr. Platens brukes til å filtrere vannet som suges inn i kanalsystemet, og fungerer som en trykkutjevnende ventilen. Vanligvis vil silplaten se ut som en liten rød eller gul knappelignende struktur, eller se ut som en liten vorte, på oversiden av den sentrale delen av en sjøstjerne. I lupe kan man man tydelig se strukturen i overflaten.
Pigghuder har lite muskler, og beveger, spiser og puster ved hjelp av vannkanalsystemet. Dette systemet ligger i umiddelbar kontakt med og er delvis en del av det indre kalkskjelettet. Det fungerer som et hydraulisk system, der sjøvann pumpes rundt i kanalsystemet under trykk. Hoveddelene av vannkanalsystemet er silplaten, steinkanalen, ringkanalen, radiale kanaler, sidekanalene, og sugeføtter. Silplaten lar sjøvann slippe inn i steinkanalen, som står i forbindelse med ringkanalen rundt munnen. Fem eller flere radiale kanaler strekker seg fra ringkanalen, en for hver arm . Fra radialkanalene går det av mange sidekanaler som hver fører til et pedicellarie (sugefot). Hvert fot er en lukket sylinder med muskelvegger, og med en sugeskive ytterst og et pærelignende ampull ved sin indre ende inne i kroppens hulrom.
== Referanser ==
|
Silplaten er en del av vannkanalsystemet hos pigghuder. Selve platen er av kalk og ligger litt til side for anus på toppen av dyret hos sjøstjerner og kråkeboller.
| 197,961 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Saved,_Saved
|
2023-02-04
|
Saved, Saved
|
['Kategori:Salmer fra USA', 'Kategori:Sanger fra 1911']
|
«Saved, Saved» er en amerikansk salme. Den ble skrevet av Jack P. Scholfield i 1911.
Scholfield fortalte at melodien kom til ham, nærmest som en gave, og at han så simpelthen forsøke å få teksten til å passe til melodien.
|
«Saved, Saved» er en amerikansk salme. Den ble skrevet av Jack P. Scholfield i 1911.
Scholfield fortalte at melodien kom til ham, nærmest som en gave, og at han så simpelthen forsøke å få teksten til å passe til melodien.
== Norsk versjon ==
J. P. S. har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Jeg er frelst».
=== Innspilling ===
Pastor Trygve Fossen og Fredrik J. Varland. Innspilt i Oslo 27. juni 1938. Utgitt på 78-platen Telefunken T-8172.
== Kilder ==
Saved, Saved
|
USA
| 197,962 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Let_It_Be_(album)
|
2023-02-04
|
Let It Be (album)
|
['Kategori:Apple Records-album', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1970', 'Kategori:Musikkalbum produsert av Phil Spector', 'Kategori:The Beatles-plater']
|
Let It Be er det tolvte albumet og siste utgitte studioalbumet fra The Beatles, utgitt 8. mai 1970 på Apple Records. I nyere tid har USA-albumet Magical Mystery Tour blitt medregnet blant The Beatles' offisielle album-utgivelser, noe som gjør Let It Be det 13. utgitte albumet i rekken. Dokumentarfilmen med samme navn hadde premiere i New York City 13. mai 1970, og ble i 1971 tildelt både Oscar og Grammy for beste filmmusikk.
Albumet består hovedsakelig av låter fra det uutgitte albumet Get Back, og ble utgitt omtrent en måned etter at bandet var blitt oppløst. De opprinnelige innspillingene fra januar 1968 og januar og februar 1969 ble produsert av George Martin. Innspillingene fant dermed sted før Abbey Road ble spilt inn, men ble først utgitt på plate over sju måneder etter utgivelsen av Abbey Road. LydteknikerGlyn Johns foretok flere miksinger av Get Back, men samtlige forsøk ble nedstemt av The Beatles. Albumet ble følgelig skrinlagt inntil videre. I april 1970 ga Allen Klein mastertapene til Phil Spector, som fikk ansvaret for produksjonen og ferdigstilling av albumet. Spectors arbeide ble kraftig kritisert, blant annet av Paul McCartney, for «overproduksjon» og at han hadde overdreven bruk av blant annet orkester og koring. En ny omprodusert og remixet versjon av albumet, Let It Be… Naked, ble utgitt i 2003.
Let It Be blir generelt betraktet som et svakt Beatlesalbum, sett i forhold til bandets tidligere utgivelser. Musikkritikeren Richie Unterberger skrev i sin artikkel om albumet at «selv et Beatlesalbum under pari er bedre enn det beste arbeidet til de fleste andre grupper».
|
Let It Be er det tolvte albumet og siste utgitte studioalbumet fra The Beatles, utgitt 8. mai 1970 på Apple Records. I nyere tid har USA-albumet Magical Mystery Tour blitt medregnet blant The Beatles' offisielle album-utgivelser, noe som gjør Let It Be det 13. utgitte albumet i rekken. Dokumentarfilmen med samme navn hadde premiere i New York City 13. mai 1970, og ble i 1971 tildelt både Oscar og Grammy for beste filmmusikk.
Albumet består hovedsakelig av låter fra det uutgitte albumet Get Back, og ble utgitt omtrent en måned etter at bandet var blitt oppløst. De opprinnelige innspillingene fra januar 1968 og januar og februar 1969 ble produsert av George Martin. Innspillingene fant dermed sted før Abbey Road ble spilt inn, men ble først utgitt på plate over sju måneder etter utgivelsen av Abbey Road. LydteknikerGlyn Johns foretok flere miksinger av Get Back, men samtlige forsøk ble nedstemt av The Beatles. Albumet ble følgelig skrinlagt inntil videre. I april 1970 ga Allen Klein mastertapene til Phil Spector, som fikk ansvaret for produksjonen og ferdigstilling av albumet. Spectors arbeide ble kraftig kritisert, blant annet av Paul McCartney, for «overproduksjon» og at han hadde overdreven bruk av blant annet orkester og koring. En ny omprodusert og remixet versjon av albumet, Let It Be… Naked, ble utgitt i 2003.
Let It Be blir generelt betraktet som et svakt Beatlesalbum, sett i forhold til bandets tidligere utgivelser. Musikkritikeren Richie Unterberger skrev i sin artikkel om albumet at «selv et Beatlesalbum under pari er bedre enn det beste arbeidet til de fleste andre grupper».
== Bakgrunn ==
=== Get Back-innspillingene i 1969 ===
Albumet som skulle bli Let It Be startet som innspillingen av albumet Get Back, et prosjekt som hadde til hensikt å bringe The Beatles tilbake til sine røtter. Etter en tiltagende bruk av multispors- og lag-på-lag-innspillinger og lydeffekter på gruppas foregående album, ønsket The Beatles å spille inn plata live i studio, slik de hadde gjort med sine første innspillinger tidlig på 1960-tallet. I tråd med dette ble plateomslaget planlagt som en oppdatert versjon av omslaget til gruppas første album, Please Please Me, med et fotografi av Beatlesmedlemmene som kikket ned i trappegangen i EMIs hovedkontorbygning ved Manchester Square i London. Dette fotografiet (tatt av Linda McCartney) ble senere brukt på omslaget til samlealbumet 1967–1970 (også kjent som «det blå albumet»).Parallelt med innspillingene ble det laget en dokumentarfilm, og øvinger og opptak fant derfor sted i Twickenham filmstudio. Mens øvingene foregikk, umiddelbart etter nyttår 1969, ble det diskutert å spille inn hele albumet i et konsertlokale med publikum til stede. Etter hvert som denne idéen ble gitt opp, dukket det opp andre forslag, som å gjøre innspillingene i et gammelt, romersk amfiteater eller ombord på et cruiseskip (eller som en noe oppgitt Lennon til slutt sarkastisk foreslo – «på et galehus»).
Til slutt fant konsertframføringen av materialet sted på taket av Apple-bygningen i Savile Row nr. 3, foran et lite publikum av venner og medarbeidere (samt forbausede kontoransatte og forbipasserende i det omkringliggende forretningsstrøket). Forestillingen ble avsluttet tidligere enn planlagt – av politiet, som grep inn etter at noen hadde klaget på støyen. Flere av sangene som ble spilt inn på taket ble med på albumet, og opptak av hele konserten har sirkulert på uautoriserte «pirat»utgivelser i alle år siden.
Den amerikanske pianisten og organisten Billy Preston deltok både på «konserten på taket» og deler av studioinnspillingene. Han var en gammel kjenning av The Beatles helt tilbake fra Hamburg-tiden, da han spilte i bandet til Little Richard, en av Beatles' store helter. Preston ble invitert av George Harrison til å delta i Get Back-innspillingene, og han ble med dette den første gjestemusiker som ble kreditert med navnet sitt på omslaget til en Beatlesplate .
Hundrevis av sanger ble prøvespilt under Get Back-innspillingene fra Twickenham, blant annet coverversjoner av sanger som «Stand By Me», «Ain't She Sweet», «Maggie Mae», «Words Of Love» og «Blue Suede Shoes». Men også originalsanger som senere skulle bli spilt inn til Abbey Road, inkludert «Mean Mr. Mustard», «Maxwell's Silver Hammer», «Oh! Darling», «Octopus's Garden», «She Came in Through the Bathroom Window» og «Golden Slumbers», ble prøvet ut og spilt inn i tidlige versjoner i denne perioden. En rekke tidlige utgaver av sanger som senere skulle dukke opp på de ulike Beatlesmedlemmenes soloalbum ble også spilt for første gang. Blant disse var Lennons «Jealous Guy» (som på dette tidspunktet het «Child Of Nature» og var skrevet og øvet inn til The Beatles), Harrisons «All Things Must Pass», og McCartneys «Teddy Boy» og «Junk» (som også opprinnelig ble skrevet til The Beatles).
Innspillingene ble filmet, og filmrullene utgjorde råmaterialet for dokumentarfilmen Let It Be. Lydinnspilingene fra disse øvingene har, i likhet med opptakene av «konserten på taket», sirkulert som ulovlige «piratutgivelser» i det uoffisielle musikkmarkedet i en mengde ulike innpakninger.
==== Get Back, albumet som aldri ble utgitt ====
Lydteknikeren Glyn Johns satte sammen en råutgave av Get Back i mars 1969, som inneholdt mange av de samme sangene som til slutt kom med på Let It Be. Johns spilte prøvepressingen for The Beatles, men de var uenige i Johns' valg av låter og hvilke versjoner av låtene som skulle benyttes. Johns og produsent George Martin satte i mai samme år sammen en ny versjon av Get Back-albumet. Dette var det første seriøse forsøket på å klargjøre et album for utgivelse. Låtrekkefølgen var:
«One After 909»
«Rocker» (Instrumental)
«Save the Last Dance for Me»
«Don't Let Me Down»
«Dig a Pony»
«I've Got a Feeling»
«Get Back»
«For You Blue»
«Teddy Boy»
«Two of Us»
«Maggie Mae»
«Dig It»
«Let It Be»
«The Long and Winding Road»
«Get Back» (Reprise)Get Back-albumet var planlagt utgitt i juli 1969, men utgivelsen ble skjøvet til september for å sammenfalle med et planlagt TV-program og kinopremiéren på den planlagte dokumentarfilmen Get Back. I september ble utgivelsen utsatt ytterligere til desember, fordi The Beatles i mellomtiden hadde gjort ferdig albumet Abbey Road, og heller ønsket å utgi dette. Da desember kom, hadde albumet blitt skrinlagt, men Glyn Johns lagde en tredje mix tidlig i 1970. Nok en gang vendte The Beatles tomlene ned.
=== Let It Be, produksjon og utgivelse i 1970 ===
Allen Klein og John Lennon var initiativtakere da masteropptakene ble overlatt til den berømte – og eksentriske – amerikanske plateprodusenten Phil Spector, som i løpet av en drøy uke i mars og april 1970 satte sammen det albumet som til slutt ble gitt ut under navnet Let It Be. Initiativet skulle også vise seg å bli den endelige slutten for The Beatles da Spector 1. april bestemte seg for å tilføre atten fioliner, fire bratsjer, fire celloer, tre trompeter, tre tromboner, to gitarer, en harpe og fjorten kvinnelige korsangere til noen av innspillingene, deriblant McCartneys «The Long and Winding Road». Dette var naturligvis stikk i strid med den opprinnelige «tilbake-til-røttene»-visjonen, og McCartney, som var den sterkeste drivkraften bak denne visjonen, ble etter sigende rasende da han hørte resultatet. Ni dager senere sendte han ut pressemeldingen om at The Beatles var oppløst, etter å ha innsett at de tre andre Beatlesmedlemmene ikke delte hans frustrasjon over det Spector hadde gjort.
I realiteten var kunngjøringen av gruppas oppløsning noe av en formalitet, siden det da var gått omtrent ett år siden de fire medlemmene hadde arbeidet sammen, og siden både Lennon og Harrison hver for seg allerede hadde gjort det klart overfor de andre at The Beatles var et avsluttet kapittel for deres del. På denne bakgrunn kan man se det som ironisk, kanskje særlig for McCartney, at den Spector-produserte utgaven av «The Long and Winding Road» skulle bli The Beatles tyvende og siste single på førsteplass på de amerikanske hitlistene ifølge bransjebladet Billboard, og den skulle selge i mer enn halvannen million eksemplarer i USA alene.McCartney satte skriftlig fram krav om at Spectors instrumentering skulle modereres, og i særdeleshet at harpespillet skulle fjernes, men hans innvendinger ble ignorert av de tre andre, som ga grønt lys for utgivelse av Spectors produksjon. I mai 1970 ble både albumet og dokumentarfilmen Let It Be tilgjengelig for publikum, fire uker etter at oppløsningen av The Beatles var offisielt kunngjort.
I 2003 fikk McCartney endelig vist verden hvordan Let It Be skulle ha hørtes ut dersom han hadde fått bestemme, da Apple ga ut albumet i ny versjon, Let It Be... Naked, der Spectors produksjon var fjernet og tilleggsinstrumenter og kor ikke var med. Dessuten var «Dig It» og «Maggie May» byttet ut med «Don't Let Me Down». På tross av den til dels sterke kritikken som opp gjennom årene ble rettet mot Spectors arbeid på Let It Be, forsvarte Lennon Spectors valg i et stort intervju han ga til magasinet Playboy like før sin død. Formulert på sitt typiske vis sa han at Spector «tok den mest bedritne haugen med dritt og gjorde noe utav det.» (He took the shittiest pile of shit and made something of it.)
Filmen fanget inn noe av det spente forholdet mellom Beatlesmedlemmene under innspillingene, og inneholdt også scener fra konserten på taket. Denne konserten ble avsluttet med sangen «Get Back», og umiddelbart etter at den tonet ut, sa Lennon i mikrofonen: «Jeg vil gjerne si 'tusen takk' på vegne av gruppen og meg selv, og jeg håper vi besto prøven» (I'd like to say 'thank you' on behalf of the group and ourselves, and I hope we passed the audition.) Denne fleipen ble klippet inn like etter siste tone i den studioversjonen av «Get Back» som avsluttet albumet, og ble dermed også ordene som satte det endelige punktum for The Beatles' karriere både som konsert- og plateartister. Førsteopplaget av Let It Be ble i Storbritannia og resten av Europa utgitt som en påkostet «boks», inneholdende LP-platen og en bok. Boken het Get Back og inneholdt hundrevis av stillbilder fra innspillingene til plata, fotografert av Ethan Russell. Sammen med bildene var en god del dialog fra filmen gjengitt på trykk, og både bilder og tekst var trykket på et høyglanset, eksklusivt papir.
Filmen Let It Be vant Oscar i 1970 i kategorien «Original Song Score». Innspillingene av sangene og musikken fra filmen ble aldri publisert på plate i den formen de foreligger på filmens lydspor, så albumet Let It Be er det nærmeste man kommer plateutvgivelse av dette Oscar-belønnede filmlydsporet.
==== Ulike utgitte versjoner ====
Flere av sangene fra Let It Be finnes også i andre offisielle utgaver enn de som er med på albumet. De originale George Martin-produserte utgavene av «Get Back» og «Let It Be» ble utgitt som singler i henholdsvis 1969 og 1970 (og har senere blitt brukt på en rekke samlealbum), mens den originale produksjonen av «The Long And Winding Road» ble gjort tilgjengelig for publikum på The Beatles Anthology 3 i 1996. «Across the Universe» var allerede gitt ut i 1968 i en alternativ utgave på et samlealbum med tittelen No One's Gonna Change Our World med diverse artister utgitt til inntekt for World Wildlife Fund.
== Sporliste ==
Alle sangene er skrevet av Lennon/McCartney, unntatt hvor annet er notert.
=== Side en ===
«Two of Us» – 3:36
«Dig a Pony» – 3:54
«Across the Universe» – 3:48
«I Me Mine» (Harrison) – 2:25
«Dig It» (Lennon-McCartney-Harrison-Starkey) – 0:50
«Let It Be» – 4:03
«Maggie Mae» (Trad. arr. Lennon-McCartney-Harrison-Starkey) – 0:40
=== Side to ===
«I've Got a Feeling» – 3:37
«One After 909» – 2:55
«The Long and Winding Road» – 3:37
«For You Blue» (Harrison) – 2:32
«Get Back» – 3:07
== Personell ==
John Lennon – vokal, elektrisk gitar, akustisk gitar, steelgitar, bass
Paul McCartney – vokal, bass, piano, akustisk gitar, Hammondorgel, elektrisk piano
George Harrison – vokal, elektrisk gitar, akustisk gitar, tambura, bass
Ringo Starr – trommer, perkusjon
=== Andre medvirkende ===
Billy Preston – elektrisk piano på «Dig a Pony», «I've Got a Feeling», «One After 909» og «Get Back» og Hammondorgel på «Dig It», «Let It Be» og «The Long and Winding Road»
George Martin – perkusjon på «Dig It»
Linda McCartney – bakgrunnsvokal på «Let It Be»
Richard Anthony Hewson – stryker-, kor- og blåser-arrangementer på «Across the Universe», «I Me Mine» og «The Long and Winding Road»
== Coverversjoner ==
I 1988 ga den slovenske gruppa Laibach ut sin egen utgave av albumet Let It Be, med sine egne versjoner av samtlige sanger bortsett fra tittelmelodien.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Let It Be på Discogs
(en) Let It Be på MusicBrainz
(en) Let It Be på Spotify
(en) Let It Be på Genius — sangtekster
(en) Let It Be på AllMusic
Bilde på NorwegianWood.org
|
Get It – Get It er en sang skrevet av Ike Turner som ble spilt inn og gitt ut på albumet Get It – Get It med Ike & Tina Turner i 1966. Sangen ble gitt ut på singel i 1967.
| 197,963 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_eidsvollsmenn
|
2023-02-04
|
Liste over eidsvollsmenn
|
['Kategori:1814 i Norge', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Eidsvollsmenn', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Lister over nordmenn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Liste over eidsvollsmenn er en oversikt over de 112 delegatene som deltok i arbeidet med Norges Grunnlov under Riksforsamlingen i Eidsvollsbygningen på Eidsvoll i april–mai 1814. Listen oppgir valgkrets og hvilken partitilknytning de tok under riksforsamlingen.
|
Liste over eidsvollsmenn er en oversikt over de 112 delegatene som deltok i arbeidet med Norges Grunnlov under Riksforsamlingen i Eidsvollsbygningen på Eidsvoll i april–mai 1814. Listen oppgir valgkrets og hvilken partitilknytning de tok under riksforsamlingen.
== Om representantene ==
Av de 112 medlemmene av riksforsamlingen var 33 valgt spesielt blant de militære, mens 25 var valgt fra byene og 54 fra landdistriktene i amtene. Embetsmennene dominerte forsamlingen med 57 representanter, mens det var 37 bønder, 13 kjøpmenn og 5 bruks- og godseiere.Mange av eidsvollsmennene var unge: gjennomsnittsalderen for riksforsamlingen var 42,8 år. Peter Daniel Baade ble først valgt som utsending fra Romsdals amt, men tok ikke imot valget på grunn av høy alder (han var 77 år). Thomas Konow var den yngste og også den siste gjenlevende eidsvollsmann da han døde i 1881, 85 år gammel. Den første eidsvollmannen til å dø var Georg Ulrich Wasmuth, han døde høsten 1814, 26 år gammel. Den lengst-levende eidsvollmannen var Ole Rasmussen Apeness, han døde 94 år gammel i 1859.
Noen av eidsvollsmennene var i slekt og nær forbindelse med hverandre: Peder Anker var svigerfar til Herman Wedel Jarlsberg, mens verten for Riksforsamlingen, Carsten Anker, var Peder Ankers fetter. Severin Løvenskiold var søskenbarn av søsknene Jacob Aall, Jørgen Aall og Benedicte Henrikke Aall gift med Didrich von Cappelens bror Ulrich. Severin Løvenskiolds sønn Otto Joachim Løvenskiold ble gift med Herman Wedel Jarlsbergs datter. Didrich von Cappelens sønn, Diderik ble i 1816 gift med Severin Løvenskiolds søster, Henriette. Cappelens datter Mariane ble gift med Hans Aall som var nevø av brødrene Aall. Wergelands datter Camilla ble gift med Colletts sønn. Offiserene Henrik Frederik Arild Sibbern og Valentin Sibbern var brødre. Peter Motzfeldt og Frederik Motzfeldt var søskenbarn. Peder Jørgen Cloumanns ble i 1813 gift med Enevold Steenblock Høyums søster.
== Representantene ==
Tabellen viser alle eidsvollsmenn med yrke (stilling), alder og parti. For noen av representantene finnes det ikke tilstrekkelig dokumentasjon på hvilket av de to partiene de sluttet seg til.
Yrke eller stilling er ordnet i noen hovedkategorier. Matroser, musketerer, sersjanter og korporaler er regnet som soldater, mens øvrige militære er regnet som offiserer. Gods-, verks- og brukseiere samt kjøpmenn er oppført som forretningsmenn, mens embetsmenn med gods eller gård er oppført som embetsmenn. Bønder med verv som klokker eller lensmann er oppført som bønder.
Valentin Sibbern ble valgt som representant både for Smålenenes amt og for Akershus ridende Jegerkorps, men tok på Eidsvoll sete som representant for sin militære enhet. Peter Motzfeldt ble valgt til en av Bergen bys representanter, men han ble samtidig valgt av artillerikorpset og inntrådte etter Christian Frederiks råd som korpsets representant.
== Nordnorske representanter ==
Det var ingen representanter fra de nordnorske fylkene (amtene) til stede på Eidsvoll. Dette skyldtes blant annet at kommunikasjonene var dårlig utbygd og reise- og post-tidene lange. Det er imidlertid også påvist at biskop Mathias Bonsach Krogh, som av Christian Frederik var gitt ansvaret for å igangsette valgprosessen, ikke forhastet seg i dette arbeidet, men tvert imot skrev til prinsregenten at valg «ei nu kan skee i Nordlandene og Finmarken».Forsinkelsene gjorde at amtmannen i Finmarken (nå Troms og Finnmark) mottok beskjeden om at det skulle holdes riksforsamling først fire dager etter at denne var trådt sammen. Videre brev til landsdelens sogn gikk ut 14. mai med ordre om at det skulle velges representanter til et møte i Tromsø 24. juli – 1. august for å velge amtets eidsvollsmenn.
16. juli fikk så amtmann Johan Caspar Krogh melding sørfra om at Grunnloven var vedtatt og at Christian Frederik var konge. Dette var alt for sent til at møtet kunne avlyses. Krogh besluttet derfor å likevel holde valg 1. august, men da til det første ordinære Storting, som var planlagt våren 1815. Dette kan sies å ha vært Norges første stortingsvalg, ettersom slike valg ble holdt sørpå først fra uti september.
Stridighetene med Sverige skulle imidlertid føre til at heller ikke dette valget fikk praktisk betydning. Etter Mossekonvensjonen av 14. august 1814 ble et ekstraordinært Storting innkalt til 7. oktober. Til Tromsø kom innkallingen ikke før 20. oktober. En av de valgte, bonden og tømreren Henrik Larsen Skjæret fra Balsfjord, dro straks av gårde. Han kom så langt som til Bodø, men derfra vendte han hjem da han fikk vite at Stortinget alt hadde avsluttet sine forhandlinger.
De tre som var valgt fra Finmarken var pastor Niels Drejer fra Hammerfest, handelsmann og distriktssjef i Kystvernet Lorenz Peter Jessen fra Klauva i Senja, og bonden Henrik Larsen Skjæret fra Balsfjord. Selv om amtmannen hadde bestemt at disse tre skulle møte på det første ordinære Storting i 1815, ble de aldri stortingsmenn. Det ble holdt nye valg neste år til dette Stortinget, og andre menn ble valgt fra Finmarkens Amt: Johannes Henriksen Aas, Nils Normann og Wilhelm Henrik Klerck.
Situasjonen var noe annerledes i Nordland. Hit kom meldingen om at riksforsamlingen på Eidsvoll var avsluttet såpass tidlig at amtmannen fant det hensiktsløst å innkalle til valgmøte. Nordland var dermed det eneste amt som ikke valgte utsendinger til grunnlovsforsamlingen.
== Se også ==
Liste over eidsvollsmennenes hus
== Referanser ==
== Litteratur ==
Stortinget: Grunnlovsjubileet 1814-2014 - Kongeriget Norges Grundlov af 17.de Mai 1814,Oslo 2014. ISBN 978-82-991819-4-5 (faksimileutgave)
Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med korte biografier, portretter, nær slekt, aner og bilder med beskrivelser av alle seglene på Grunnloven 17. mai 1814.
Jørn Holme (redaktør): De kom fra alle kanter – eidsvollsmennene og deres hus, Oslo 2014, om boliger og eiendommer med tilknytning til de enkelte eidsvollsmennene.
Eli Fure Eidsvoll 1814 hvordan grunnloven ble til Dreyer 2013 ISBN 9788282650731
Eidsvoldsmændene: 1814. Kristiania: s.n. 1908. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket]
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
Gjeldende grunnlov fra Lovdatas nettsider
Korte biografier over samtlige Eidsvollmenn på nettstedet Eidsvoll 1814
Riksforsamlingen på Eidsvoll - den moderne norske politikkens vugge, artikkel hos Norgeshistorie.no
|
Liste over eidsvollsmennenes hus er en oversikt over de hjem eidsvollsmennene hadde våren 1814 da de var representanter til Riksforsamlingen. Oversikten viser boligen i dagens fylker, ikke de valgkretser de ble valgt fra.
| 197,964 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nicolai_Aagaard
|
2023-02-04
|
Nicolai Aagaard
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 14. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1890', 'Kategori:Fylkesmenn i Finnmark', 'Kategori:Fødsler 28. mars', 'Kategori:Fødsler i 1846', 'Kategori:Lokalpolitikere i Hammerfest', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske advokater', 'Kategori:Norske politimestere', 'Kategori:Personer fra Hammerfest kommune']
|
Nicolai Peter Noodt Aagaard (født 28. mars 1846 i Hammerfest, død 14. mars 1890) var en norsk jurist og politiker.
Han var sønn av kjøpmann Bernhard Aagaard og Marie Malene Noodt, som hadde tolv barn. Nicolai Aagaard giftet seg i 1876 med Emma Ulrike Christine Robertson, datter av Charles Robertson d.e. og søster av Nicolai George Robertson, kjøpmenn i handelshuset G. Robertson i Hammerfest. Ekteparet fikk fire barn sammen. Nicolai Aagaard ble også onkel og gudfar til kjøpmann og statsråd Charles Robertson.Aagaard hadde studentereksamen fra 1866, juridisk embedseksamen fra 1870 og sakførerbevilling fra 1874. Han var overrettssakfører i Hammerfest fra 1878, og ble fullmektig ved Finnmarks amtmannsembede i byen to år senere. Aagaard var konstituert amtmann da Johan Blackstad møtte på Stortinget. I 1889 var han konstituert politimester ved det nyopprettede Vestfinnmark politikammer i Hammerfest.Aagaard skjøttet en rekke offentlige verv. Han var medlem av Hammerfest bystyre 1887–1890, varaordfører under ordfører Ole Lund 1888–1890 og medlem av direksjonen i Hammerfest Sparekasse 1885–1890.Han pådro seg influensa, som gikk over til lungebetennelse, under en embedsreise til Kautokeino, og døde 44 år gammel.
|
Nicolai Peter Noodt Aagaard (født 28. mars 1846 i Hammerfest, død 14. mars 1890) var en norsk jurist og politiker.
Han var sønn av kjøpmann Bernhard Aagaard og Marie Malene Noodt, som hadde tolv barn. Nicolai Aagaard giftet seg i 1876 med Emma Ulrike Christine Robertson, datter av Charles Robertson d.e. og søster av Nicolai George Robertson, kjøpmenn i handelshuset G. Robertson i Hammerfest. Ekteparet fikk fire barn sammen. Nicolai Aagaard ble også onkel og gudfar til kjøpmann og statsråd Charles Robertson.Aagaard hadde studentereksamen fra 1866, juridisk embedseksamen fra 1870 og sakførerbevilling fra 1874. Han var overrettssakfører i Hammerfest fra 1878, og ble fullmektig ved Finnmarks amtmannsembede i byen to år senere. Aagaard var konstituert amtmann da Johan Blackstad møtte på Stortinget. I 1889 var han konstituert politimester ved det nyopprettede Vestfinnmark politikammer i Hammerfest.Aagaard skjøttet en rekke offentlige verv. Han var medlem av Hammerfest bystyre 1887–1890, varaordfører under ordfører Ole Lund 1888–1890 og medlem av direksjonen i Hammerfest Sparekasse 1885–1890.Han pådro seg influensa, som gikk over til lungebetennelse, under en embedsreise til Kautokeino, og døde 44 år gammel.
== Referanser ==
|
Nicolai Peter Noodt Aagaard (født 28. mars 1846 i Hammerfest, død 14.
| 197,965 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heroon
|
2023-02-04
|
Heroon
|
['Kategori:Antikke bygninger i Romerriket', 'Kategori:Antikkens Hellas', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gresk arkitektur']
|
Heroon (gresk: ἡρῷον, herõon, flertall ἡρῷα, heroa; latin: heroum) var i antikkens Hellas en helligdom som var dedikert til en gresk (og senere romersk) helt. Ordet er avledet fra det greske ordet heros, helt. Det ble benyttet for å feire minnefester eller kultdyrkelse av helten. De ble ofte bygget over hans eller hennes antatte grav eller minnesmerke.
|
Heroon (gresk: ἡρῷον, herõon, flertall ἡρῷα, heroa; latin: heroum) var i antikkens Hellas en helligdom som var dedikert til en gresk (og senere romersk) helt. Ordet er avledet fra det greske ordet heros, helt. Det ble benyttet for å feire minnefester eller kultdyrkelse av helten. De ble ofte bygget over hans eller hennes antatte grav eller minnesmerke.
== Kultdyrkelse ==
Grekerne og romerne praktiserte omfattende og utstrakte heltekulter. Helter spilte en sentral rolle i livet til polis (bystaten) og ga byen et felles fokus på dens identitet. Kulten var typisk sett konsentrert ved heroon hvor heltens levninger ble antatt å være tatt vare på. I en mening ble helten betraktet å fortsatt være levende; han eller hun ble tilbudt måltider og ble tenkt som deltagende i festivalfeiringene. Hans lojalitet ble sett på som livsnødvendig for byens fortsatte velvære og trygghet. Heltene ble antatt å ha innflytelse kun i nærheten av deres graver framhevet betydningen av deres heroa, og ved utvidelse død til heltedyrkelse. Denne betydningen førte til strid mellom de greske byene for kontrollen over heltenes levninger, både de fysiske som de kulturelle. Det var viktig å kontrollere legendene slik at helten fikk en særlig tilknytning til en bestemt by og område.
== Sikre heltens lojalitet ==
Gresk litteratur har nedtegnet hvordan Kimon av Athen hevnet drapet på den legendariske helten Thesevs i 469 f.Kr. Han fant et sett med bein som det ble hevdet var levningene av helten og tok dem med seg tilbake til Athen i triumf. Tilsvarende har historikeren Herodotos fortalt i sin Historier at spartanerne herjet heroon i byen Tegea og stjal levningene av helten Orestes. Dette ble sett på som å endre heltens lojalitet fra Tegea og til Sparta, og sikre at spartanerne kunne beseire innbyggerne i Tegea som spådd av orakelet i Delfi. En tilsvarende praksis i antikkens Roma ligger i begrepet evocatio, som henviser til prosedyren å trekke en utenlandsk gud til Roma. I Saturnalia kommenterer Macrobius en evocatio hos Vergil som han kaller en vetustissima Romanorum mos, «den mest gamle skikk hos romerne», formet for å lure og nøytralisere den utenlandske guden fra hans posisjon i å forsvare en utenlandsk by med løfter om leker og templer.Det finnes mange eksempler på heroa rundt tholosgravene i mykenske Hellas og i eller nær hellige områder ved en rekke greske byer rundt Middelhavet. Et særskilt godt bevart eksempel er den såkalte Therongraven, feilaktig tilskrevet for tyrannen Theron av Akragas, som ble funnet ved byen Agrigento (gresk Akragas) på Sicilia. En annen bemerkelsesverdig er en antatt dedikert til dyrkelsen av slekten til Aleksander den store i Vergina i greske Makedonia (oldtidsbyen Aigai), og kan ha huset kultstatuen til Aleksanders far Filip II av Makedonia. Stedet ble internasjonalt kjent i 1977 da den greske arkeologen Manolis Andronikos avdekket gravstedet til kongene av Makedonia.
== Romersk heroa ==
Et godt bevart romersk heroon fra perioden til Augustus er lokalisert i oldtidsbyen Sagalassos i Anatolia (i hva som i dag er Tyrkia). Sagalassos ble det viktigste urbane senteret i Pisidia, særlig favorisert av keiser Hadrian som gjorde det til senter for keiserkulten. Det fjorten meter høye heroon består av en kvadratisk podium med tre trappetrinn, deretter en frise med 14 dansende piker, som hver av dem holder i kjolen til den ved siden av, og deretter en korintisklignende struktur over. Et annet godt bevart heroon er Celsus-biblioteket i Efesos, også Anatolia. Det ble bygget til en ære for en romersk senator, Tiberius Julius Celsus Polemaeanus, konsul og prokonsul for romersk Asia fra 92 til 107, og guvernør av Asia da han døde i 114. Han testamenterte en stor sum penger for dets konstruksjon som ble utført av hans sønn. Bortsett fra biblioteket i Alexandria i Egypt, var dette et av de største bibliotekene i den antikke verden.
== Kjente heroa ==
Heroon for Diodoros Pasparos i Pergamon
Heroon i Kalydon
Heroon i Limyra, Lykia
Heroon i Trysa. Oppdaget i 1841. Dens figurfriser er i dag ved Kunsthistorisches Museum i Wien, Østerrike.
Temenos for herskerkulten i Pergamon
Grev eller heroon i Amfipolis, nordlige Hellas
Heroon i makedonske Aigai
Therongraven i Agrigento, Sicilia
Heroon for Atilia Pomptilla i Cagliari på Sardinia
En avdekket bygningstruktur i 1980 i den greske byen Lefkandi på Euboia er også tolket som en heroon.
I Pompeii i Italia er det avdekket på Forum Triangolare et heroon for Herakles.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Geisau, Hans von (1967): «Heroenkult» i: Der Kleine Pauly (KlP). Bind 2, Stuttgart, s. 1103–1105.
Herda, Alexander (2011): «Burying a Sage: The Heroon of Thales in the Agora of Miletos». With Remarks on Some Other Excavated Heroa and on Cults and Graves of the Mythical Founders of the City, Academia.edu
|
Heroon (gresk: ἡρῷον, herõon, flertall ἡρῷα, heroa; latin: heroum) var i antikkens Hellas en helligdom som var dedikert til en gresk (og senere romersk) helt. Ordet er avledet fra det greske ordet heros, helt.
| 197,966 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Evenes
|
2023-02-04
|
Evenes
|
['Kategori:16°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Evenes', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']
|
Evenes (nordsamisk: Evenášši) er en kommune i Ofoten i Nordland. Kommunen ligger mellom Harstad og Narvik, den grenser i nord og vest mot Tjeldsund i Troms og Finnmark, og i sør og øst mot Narvik.
Kommunen er på 257 kvadratkilometer (eksklusiv sjøareal) og består av jord- og skogområder, lange strandlinjer og fjellområder.
Næringsområder er etablert i tilknytning til Harstad-Narvik lufthavn, og i kommunesenteret Bogen.
|
Evenes (nordsamisk: Evenášši) er en kommune i Ofoten i Nordland. Kommunen ligger mellom Harstad og Narvik, den grenser i nord og vest mot Tjeldsund i Troms og Finnmark, og i sør og øst mot Narvik.
Kommunen er på 257 kvadratkilometer (eksklusiv sjøareal) og består av jord- og skogområder, lange strandlinjer og fjellområder.
Næringsområder er etablert i tilknytning til Harstad-Narvik lufthavn, og i kommunesenteret Bogen.
== Geografi ==
Kommunesenteret er tettstedet Bogen (nordsamisk: Ránda). Det gamle handelsstedet Liland ligger i kommunen. Det finnes gratis tomter i boligfelt både i Bogen, Evenesmark og på Liland.
Kommunen består av jord- og skogområder, lange strandlinjer og fjellområder. Landskapet er hovedsakelig lavt (70 prosent er under 300 moh.). Nord og øst for Bogen finnes det større fjellområder med topper over 1000 moh. – Litletinden og Niingen.
Harstad/Narvik lufthavn ligger i kommunen, med flere daglige avganger til Oslo, Trondheim, Bodø og Tromsø. Flyplassen gir også arbeid til mange av innbyggerne og er den største enkeltarbeidsgiveren i kommunen.
Andre næringer er jord- og skogbruk, samt jernstøperi, mekanisk- og trevareindustri i Bogen.
Vest i kommunen er det flere våtmarksområder som er vernet under fellesnavnet Evenes våtmarkssystem. Tårstad- og Bogenvassdraget er rike på fiskeelver der man bl.a kan fiske sjøørret. Man kan også drive sjøfiske fra svaberg på Evenestangen.
Gjennom kommunen går europavei 10, også kalt «Kong Olavs vei».
=== Fjell ===
Butinden
Sauen
Stortinden
Litletinden, 1134,3 moh, kommunens høyeste
Tverrfjellet
Veggfjellet
Niingen
=== Fjorder ===
Ofotfjorden
=== Vatn ===
Laksåvatnet
Lavangsvatnet
Niingsvatnet
Strandvatnet
Østervikvatnet
Holmvatnet
Grønnlivatnet
=== Elver ===
Østervikelva
Strandelva
Laksåa
Tårstadelva
== Kommunevåpenet ==
Hjulet i kommunevåpenet skal symbolisere Evenes som kommunikasjonsknutepunkt både fra langt tilbake i tida og i dagens virkelighet.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Ordførere ===
2019-2023 - Terje Bartholsen (AP) (ordfører) Svein Nilsen (SP) (vararordfører).
2015-2019 - Sisilja Viksund (ordfører) Viveka Teräs (vararordfører).
== Kultur ==
Evenes kirke er bygd i gammel dansk Herregårdstil/Beidermeier i ca. 1800. Kirken er et vakkert og særpreget byggverk – en korskirke med mansardtak. Den eldste døpefonten er fra 1200-tallet, og kommer fra den første kirken som ble bygd her i 1250.
Krigsminnene på Evenestangen – Da festningsanlegget var ferdigbygd i 1941, besto det av 3 kanoner kaliber 211 (21 cm), med en skuddlengde på 16 700 meter. Anlegget var i bruk fram til 1945, men var aldri i kamp. Da krigen var slutt ble kanonene demontert og ødelagt. Restene av anlegget ble revet eller satt ut av funksjon og det som ble igjen av anlegget er merket og lett synlig i dag.
Liland Brygge – Gammelt handelssted, med 140 år gammelt restaurert bryggeanlegg. Servering og gjestehavn.
Bjørn Nørgaards skulptur Steinkirka er kommunens bidrag til Skulpturlandskap Nordland. Skulpturen står ytterst på Evenestangen ved Ofotfjorden.
Gállogieddi friluftsmuseum er et markesamisk friluftsmuseum. Den samiske festivalen Márkomeannu arrangeres årlig på Gállogieddi.
Várdobáiki er et senter for samisk kultur i Sør-Troms og Nordre Nordland
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er Evenes kirkested med Evenes kirke og bygningene Bårstua og Stabburet samt området rundt.
== Kjente personer fra Evenes ==
Jurist og politiker Terje Wold
Forfatter Roger Albrigtsen
Fotograf Per Heimly
Sanger og musiker Tonje Unstad
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Evenes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Evenes i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Evenes - Statistisk sentralbyrå
(no) Evenes - Midt i opplevelsen - evenes.no
(no) Luftforvarets viktigste base i nord
(no) Nautå naturreservat med internasjonal verneverdi
|
| fjerneste_kilde = Vest for Blåvatnet
| 197,967 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Strandelva
|
2023-02-04
|
Strandelva
|
['Kategori:Pekere']
|
Strandelva kan vise til flere elver i Norge:
Strandelva (Evenes) – i Evenes kommune i Nordland
Strandelva (Vågan) – i Vågan kommune i Nordland
Strandelva (Nordkapp) – i Nordkapp kommune i Finnmark
Strandaelvi – i Voss kommune i Hordaland
|
Strandelva kan vise til flere elver i Norge:
Strandelva (Evenes) – i Evenes kommune i Nordland
Strandelva (Vågan) – i Vågan kommune i Nordland
Strandelva (Nordkapp) – i Nordkapp kommune i Finnmark
Strandaelvi – i Voss kommune i Hordaland
|
Strandelva kan vise til flere elver i Norge:
| 197,968 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Musikforeningen_(Oslo)
|
2023-02-04
|
Musikforeningen (Oslo)
|
['Kategori:1871 i Norge', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikk i Oslo', 'Kategori:Norske orkestre', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1871']
|
Musikforeningen ble grunnlagt i Oslo 1871 som en norsk orkesterforening. Foreningen ble til på initiativ av Edvard Grieg.
I et inserat i Aftenposten 11. oktober 1871, inviterte en gruppe med Edvard Grieg i spissen, publikum til å tegne medlemskap i foreningen. De øvrige som underskrev invitasjonen var Peder Carl Lasson, Marcus Jacob Monrad, Thomas Heftye, Karl Hals, professor J. Nicolaisen, brigadelege Schjøtt og Ludvig Lindemann. Foreningen skulle anses som en fortsettelse av Det filharmoniske selskab.
Foreningen mottok kommunal støtte fra 1889. Musikforeningen gikk i 1919 over i det nystiftede Filharmonisk Selskap. Organisasjoner og personer som hadde beredt grunnen til Musikforeningen var Det muscalske Lyceum av 1810, Det filharmoniske selskab av 1846, Conradis og Kjerulfs abonnementskonserter og Winther-Hjelms og Griegs konserter på 1860-tallet.
|
Musikforeningen ble grunnlagt i Oslo 1871 som en norsk orkesterforening. Foreningen ble til på initiativ av Edvard Grieg.
I et inserat i Aftenposten 11. oktober 1871, inviterte en gruppe med Edvard Grieg i spissen, publikum til å tegne medlemskap i foreningen. De øvrige som underskrev invitasjonen var Peder Carl Lasson, Marcus Jacob Monrad, Thomas Heftye, Karl Hals, professor J. Nicolaisen, brigadelege Schjøtt og Ludvig Lindemann. Foreningen skulle anses som en fortsettelse av Det filharmoniske selskab.
Foreningen mottok kommunal støtte fra 1889. Musikforeningen gikk i 1919 over i det nystiftede Filharmonisk Selskap. Organisasjoner og personer som hadde beredt grunnen til Musikforeningen var Det muscalske Lyceum av 1810, Det filharmoniske selskab av 1846, Conradis og Kjerulfs abonnementskonserter og Winther-Hjelms og Griegs konserter på 1860-tallet.
== Dirigenter ==
Edvard Grieg (1871-1874)
Johan Svendsen (1873-1877), delvis samtidig med Grieg.
Ole Olsen (1877-1879)
Johan Svendsen (1880-1883)
Johan Selmer (1883-1886)
Iver Holter (1886-1911)Etter Holters avgang som dirigent prøvde orkesteret seg med forskjellige gjestedirigenter, men riktignok slik at Karl Nissen var kunstnerisk leder fra 1913 til 1918.
== Referanser ==
|
Musikforeningen ble grunnlagt i Oslo 1871 som en norsk orkesterforening. Foreningen ble til på initiativ av Edvard Grieg.
| 197,969 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Medlemsregister
|
2023-02-04
|
Medlemsregister
|
['Kategori:Informasjonssystemer', 'Kategori:Programvare', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Snevre artikler']
|
Et medlemssystem eller medlemsregister er et elektronisk informasjonssystem for å administrere medlemmer i en organisasjon eller forening. Et medlemsregister kunne tidligere også være et papirbasert system, men dette antas å være et forbigått fenomen i det moderne samfunnet. Elektroniske medlemsregistre løser oppgaver rundt e-forvalting og e-demokrati. I henhold til boken Digital teknologi i sivilsamfunnet av Transvik og Seller er e-forvalting investering og bruk av systemer for administrativ databehandling som forbedrer organisasjonens forvaltingskapasitet (medlemsforvaltning). E-demokrati er medlemsrettede teknologitilbud for å bedre kontakten mellom organisasjonsnivåene og for å gi alternative kanaler for deltakelse og påvirkning («Min side»).
Medlemssystem og medlemsregister brukes gjerne om hverandre. I henhold til boken Ti trinn for valg av riktig medlemssystem av Bang, er et medlemsregister begrenset til selve medlemsdatabasen, mens et medlemssystem er et mer omfattende system som inneholder flere registre med flere organisasjonsnivåer og moduler.
|
Et medlemssystem eller medlemsregister er et elektronisk informasjonssystem for å administrere medlemmer i en organisasjon eller forening. Et medlemsregister kunne tidligere også være et papirbasert system, men dette antas å være et forbigått fenomen i det moderne samfunnet. Elektroniske medlemsregistre løser oppgaver rundt e-forvalting og e-demokrati. I henhold til boken Digital teknologi i sivilsamfunnet av Transvik og Seller er e-forvalting investering og bruk av systemer for administrativ databehandling som forbedrer organisasjonens forvaltingskapasitet (medlemsforvaltning). E-demokrati er medlemsrettede teknologitilbud for å bedre kontakten mellom organisasjonsnivåene og for å gi alternative kanaler for deltakelse og påvirkning («Min side»).
Medlemssystem og medlemsregister brukes gjerne om hverandre. I henhold til boken Ti trinn for valg av riktig medlemssystem av Bang, er et medlemsregister begrenset til selve medlemsdatabasen, mens et medlemssystem er et mer omfattende system som inneholder flere registre med flere organisasjonsnivåer og moduler.
== Moduler ==
Medlemssystemet støtter organisasjonens medlemsstrategi og målsetninger. Funksjonene skal løse oppgaver for medlemmer og ansatte i organisasjonen. De vanligste funksjonene i et medlemssystem er:
Medlemsregister – database med informasjon om medlemmene som adresse, epostadresse, telefonnummer, medlemskap og rolle for medlemmene
Strukturering av organisasjonsnivåer – informasjon om hvert lokallag og fylkeslag. Organiseringen er gjerne: Medlem > Lokallag > Fylkeslag
Kontingentfakturering – faktureringssystem som kan utføre gruppefaktureringer for ulike medlemstyper og i ulike fakturaformater. En slik modul inneholder gjerne funksjonalitet som reskontro og automatiserte purrerutiner.
Kurs og konferanse – modul for planlegging, publisering, invitasjon, påmelding og oppføling for aktiviteter.
Min side – medlemssider der organisasjonsnivåene kan kommunisere seg imellom. Medlemmene oppdaterer egen informasjon, melder seg på aktiviteter, ser fakturaer og mottar meldinger fra organisasjonen.
GDPR - håndtering av lovregulerte krav til personvern
== Organisasjoner som bruker medlemssystemer ==
Medlemssystemer brukes av ideelle, frivillige og kommersielle organisasjoner som har medlemmer. Typiske brukere av et medlemssystem er fagforeninger, pasientorganisasjoner, politiske partier og interesseforeninger. For denne typen organisasjoner er medlemssystemet det mest sentrale IT-verktøyet.
== Brukergrupper ==
Et medlemssystem brukes av ulike brukergrupper som gjør oppgaver innen ulike funksjonsområder. De typiske brukergruppene er:
Sentraladministrasjon – medlemsadministrasjon, oppretting av kurs og konferanser, kontingentfakturering og medlemsdialog
Lokallagsledere – medlemsadministrasjon, uttrekk av medlemslister og medlemsdialog
Tillitsvalgte – medlemsadministrasjon, uttrekk av medlemslister og medlemsdialog
Medlemmer – dialog med organisasjonen, påmelding til aktiviteter og selvbetjent profiloppdatering
== Leverandører ==
Leverandørene av medlemssystemer differensierer seg mot ulike størrelser og fagområder i organisasjonsmarkedet. Medlemssystemene kan i hovedsak deles inn i tre kategorier: Lokal installasjon, online enkel standard og online tilpasset standard:
=== Lokal installasjon ===
Medlemssystem som er installert på egen PC og passer best for små organisasjoner.
Fordeler: lav investeringskost og lav eller ingen driftskostnad.
Ulemper: kun en bruker, ingen logg inn for medlemmene og få funksjoner. Noen av systemene som kan være lokal installasjon er Alphareg og Mamut
=== Online enkel standard ===
Medlemssystem som en leid standard nettjeneste og som passer til små og mellomstore organisasjoner.
Fordeler: Kort levering, uttestet funksjonalitet og lav pris.
Ulemper: Begrenset funksjonalitet og små tilpasningsmuligheter. Noen av disse systemene i denne kategorien er Styreportalen.no, Nettregister.no, Styreweb og Regweb.
=== Online tilpasset standard ===
Standard medlemssystem med tilpassede eller egendefinerte moduler som passer for mellomstore og store organisasjoner.
Fordeler: Uttestet funksjonalitet på basisfunksjonaliteten, tilpasningsmuligheter som understøtter organisasjonens medlemsstrategi, mulighet for egenutviklede funksjoner på tilleggsmoduler.
Ulemper: I noen tilfeller høyere pris og lengre leveringstid enn «Online enkel standard», men det er stor variasjon både på prismodell og prisnivå hos leverandørene. Noen av disse systemene er Zubarus, Focus.Net, Mysoft og Choo Medlem.
== Referanser ==
|
Et medlemssystem eller medlemsregister er et elektronisk informasjonssystem for å administrere medlemmer i en organisasjon eller forening. Et medlemsregister kunne tidligere også være et papirbasert system, men dette antas å være et forbigått fenomen i det moderne samfunnet.
| 197,970 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sverige
|
2023-02-04
|
Sverige
|
['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Den europeiske unions medlemsland', 'Kategori:Konstitusjonelle monarkier', 'Kategori:Norden', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sverige']
|
Sverige, offisielt Kongeriket Sverige, er et nordisk land og ligger på den østlige delen av Den skandinaviske halvøy. Det har landegrenser til Norge i vest og Finland i nordøst. Landet er knyttet til Danmark i sørvest ved Øresundsforbindelsen. Med et areal på nærmere 450 000 km² er Sverige det femte største landet i Europa, og det har fra januar 2017 et folketall på 10,35 millioner innbyggere.Landets hovedstad og største by er Stockholm, med omtrent 2 100 000 innbyggere, deretter følger Göteborg og Malmö.
Den nordlige delen av landet er dekket av skog. Der utvinnes det store mengder jern, og av skogenes trær produseres papir. Den sentrale delen av landet har fruktbare jorder ut mot kysten og er landets industrielle sentrum – især metallurgisk industri. Den sørlige delen av landet er primært involvert i landbruksproduksjon: hvete, potet, sukkerbete samt kvegproduksjon. Det er samtidig landets tettest befolkede del.
Sverige ble et selvstendig rike på 1500-tallet og i stormaktstiden på 1600-tallet kontrollerte landet det meste av kystlinjen i Østersjøen. Ved flere kriger med Russland mistet Sverige det som i dag utgjør de baltiske landene, og den østlige delen av riket kom under russisk styre etter finskekrigen 1808–1809. Sveriges siste krig var i 1814 hvor landet invaderte Norge for å tvinge landet inn i en personalunion.
Sverige er et konstitusjonelt monarki med et parlamentarisk styresett hvor Carl XVI Gustaf siden 1973 er konge og statsoverhode, og Ulf Kristersson (M) siden 2022 er statsminister. Sverige er formelt nøytralt, men ble medlem av EU i 1995, og søkte i 2022 medlemskap i NATO.
|
Sverige, offisielt Kongeriket Sverige, er et nordisk land og ligger på den østlige delen av Den skandinaviske halvøy. Det har landegrenser til Norge i vest og Finland i nordøst. Landet er knyttet til Danmark i sørvest ved Øresundsforbindelsen. Med et areal på nærmere 450 000 km² er Sverige det femte største landet i Europa, og det har fra januar 2017 et folketall på 10,35 millioner innbyggere.Landets hovedstad og største by er Stockholm, med omtrent 2 100 000 innbyggere, deretter følger Göteborg og Malmö.
Den nordlige delen av landet er dekket av skog. Der utvinnes det store mengder jern, og av skogenes trær produseres papir. Den sentrale delen av landet har fruktbare jorder ut mot kysten og er landets industrielle sentrum – især metallurgisk industri. Den sørlige delen av landet er primært involvert i landbruksproduksjon: hvete, potet, sukkerbete samt kvegproduksjon. Det er samtidig landets tettest befolkede del.
Sverige ble et selvstendig rike på 1500-tallet og i stormaktstiden på 1600-tallet kontrollerte landet det meste av kystlinjen i Østersjøen. Ved flere kriger med Russland mistet Sverige det som i dag utgjør de baltiske landene, og den østlige delen av riket kom under russisk styre etter finskekrigen 1808–1809. Sveriges siste krig var i 1814 hvor landet invaderte Norge for å tvinge landet inn i en personalunion.
Sverige er et konstitusjonelt monarki med et parlamentarisk styresett hvor Carl XVI Gustaf siden 1973 er konge og statsoverhode, og Ulf Kristersson (M) siden 2022 er statsminister. Sverige er formelt nøytralt, men ble medlem av EU i 1995, og søkte i 2022 medlemskap i NATO.
== Etymologi ==
Navnet Sverige er første gang dokumentert i det anglosaksiske episke diktet Beowulf, i et manuskript fra 1000-tallet, med navneformen Swēorice. Fra slutten av 1200-tallet er det dokumentert i formen Swerike langs Bottenviken. Det betegnet Svearnas rike i området Svealand. Mot slutten av 1400-tallet hadde navnet endret seg til Swerighe, på 1600-tallet ble det så endret til Swerghe og Swirghe, Gustav II Adolf brukte formen Swirge, i dag brukes den senmiddelalderske formen Sverige.
== Naturgeografi ==
Sverige ligger i nord-Europa, på den østre delen av Den skandinaviske halvøy og i flateinnhold er landet det femte største i Europa. Landet grenser til Norge i vest (mye av grensen går langs De skandinaviske fjellene), Finland i nordøst (Muonioälven og Torneälven), samt Danmark i sørvest via Øresundsforbindelsen. I tillegg til fastlandet kommer de store øyene Gotland og Öland. I den delen av landet som ligger nord for polarsirkelen, går solen ikke ned i løpet av sommeren, og natten varer hele døgnet om vinteren.
Landet har også maritime grenser til Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tyskland og Russland (Kaliningrad). De omkringliggende havområdene er Bottenvika, Bottenhavet og Østersjøen i øst og sør, samt Skagerrak, Kattegat og Öresund i sørvest. Sverige utgjør en del av det geografiske området Norden.
=== Landskapstyper og geologi ===
Terrenget er for det meste flatt eller med lave åser, unntatt i De skandinaviske fjellene langs grensen mot Norge. Riksgrensen har siden 1700-tallet fulgt vannskillet i disse fjellene ganske nøyaktig. Elvene i nord flyter dermed som regel østover, og de rekker i mange tilfeller å bli ganske brede.
Øst for Sverige ligger Østersjøen og Bottenviken, noe som gir landet en lang kystlinje. Mot vest ligger Kjølen, den skandinaviske fjellkjede, som skiller Sverige fra Norge.
Den sørlige delen av landet er oppdyrket, med mer og mer skog jo lengre man kommer nordover i landet. Befolkningstallet følger det omvendte mønster, med en høy befolkningstetthet i sør, spesielt omkring dalen ved sjøen Mälaren og i Øresundsregionen. Lengre mot nord er befolkningstettheten mindre.
=== Vann og vassdrag ===
Sveriges høyeste fjell heter Kebnekaise og er 2 111 moh.
Sveriges 10 største sjøer i fallende størrelsesorden: Vänern, Vättern, Mälaren, Hjälmaren, Storsjön, Siljan, Torneträsk, Hornavan, Uddjaure og Bolmen.
Sveriges 10 største øyer i fallende størrelsesorden: Gotland, Öland, Orust, Hisingen, Värmdön, Tjörn, Väddö och Björkö, Fårö, Selaön og Gräsö.
Sveriges 10 lengste elver: Klarälven, Torneälven, Dalälven, Umeälven, Ångermanälven, Luleälven, Vindelälven, Kalixälven, Ljusnan og Indalsälven.
=== Klima ===
Sverige har tross sin nordlige beliggenhet et primært temperert klima. Dette skyldes hovedsakelig Golfstrømmen. I Sveriges nordlige del som er preget av fjell, har landet et subarktisk klima, med lengre, kaldere og mer snørike vintre.
Årsnedbøren ligger normalt rundt 1 000 mm, med relativt større mengder over det smålandske høylandets vestre deler og langs vestkysten. Døgnmiddeltemperaturen i januar varierer fra rundt 0 ℃ i sør, noen minusgrader i landets midtre del til −16 ℃ i det nordlige Sverige. I juli er det rundt 16–17 ℃ i Götaland og Svealand og straks over 10 ℃ i den nordligste delen av Sverige. Sveriges laveste temperatur ble målt til −52,6 ℃, i Vuoggatjålme, Lappland, den 2. februar 1966, mens den høyeste var 38 ℃, målt i Ultuna, Uppland, 9. juli 1933.
=== Flora og fauna ===
I det sørlige Sverige dominerer løvtrær; i de nordlige områder er det gran, furu og bjørk. Om lag 65 % av landet er dekket av skog, og mens jordbruk dominerer i det sørlige Sverige er skogbruket viktigere i den midtre og nordlige delen av landet.
Sveriges fauna defineres av klimaet og landets historie siden siste istid og av menneskelig bosetning. Ulv var truet av utryddelse på 1900-tallet, men øker nå i antall og utbredelse i de midtre og nordlige delene av landet. Sverige har store bestander av elg, rein, rødrev og hare.
== Demografi ==
Sverige har 10 161 797 innbyggere per mai 2018. De nådde grensen 10 millioner i januar 2017. Befolkningen øker med 60–80 000 personer hvert år, hvorav rundt ¾ skyldes innvandring.
=== Folkegrupper ===
Utenom svensker (ca. 75 %) lever det finner (2 %) og samer i den nordlige delen av landet. De seneste tiårene har mange ifra Italia, Danmark, Norge, Tyskland, det tidligere Jugoslavia, Iran, Libanon, Syria, Chile, Irak og ellers folk fra Midtøsten og Afrika immigrert til landet. I 2005 hadde Sverige et arbeidsmarked der 20% av arbeidskraften hadde en utenlandsk bakgrunn.I den nordlige delen av Sverige lever et lite antall samer. Samene bor i små lokalsamfunn langs de vestlige grensefjellene Kjølen fra Könkämaälven ned til Idre øverst i Dalarna. Samene lengst i nord, i bygder som Karesuando og Jukkasjärvi, snakker nordsamisk. Samene i Jokkmokk-området snakker lulesamisk. Lenger sør snakkes det pitesamisk og umesamisk av svært små grupper. Den sørligste gruppen snakker sørsamisk.
I Tornedalen, som ligger langs grensen mot Finland i nordøst, samt lenger nordvest mot Gällivare, er finsk det opprinnelige språket, og har en historie som går lengre tilbake enn svensk. Tornedalsfinsk kalles meänkieli. Langt de fleste finsktalende er innvandrere eller etterkommere etter innvandrere som kom fra Finland i årene etter andre verdenskrig, og de fleste bor i industribyer i Sør- og Midtsverige.
Tidligere fantes det også en annen finsktalende gruppe, nemlig på Finnskogen, grenseområdet mellom Värmland og Hedmark på den norske siden. Denne gruppen vandret inn fra Savolax (fi. Savo) i Finland fra 1620-tallet av og holdt på det finske språket til etter 1900.
Det bor om lag 2,2 millioner innbyggere i Stor-Stockholm, rundt en million i Stor-Göteborg og 700 000 i Stor-Malmö.
Sveriges demografiske midtpunkt er definert til et sted som heter Hjortkvarn.
=== Religion ===
Sverige var blant de landene i Nord-Europa som først gjennomførte reformasjonen, og i århundrer var den evangelisk-lutherske religionen, eller Svenska kyrkan eneste tillatte religion. Først på 1800-tallet vokste det frem religiøse minoriteter, først og fremst ved at noen gikk ut av Svenska kyrkan for å danne ulike frikirker. I tillegg fikk Sverige en innvandring av jøder.
I årene etter 2. verdenskrig fikk Sverige en stor og mangeartet innvandring, noe som også endret det religiøse landskapet. Religioner som katolisismen, den ortodokse kirken, islam, buddhisme og hinduisme har blitt viktige minoriteter, men størst er fortsatt den evangelisk-lutherske kirke. Pinsebevegelsen var det nest største trossamfunnet etter 2. verdenskrig, men telte 83,000 medlemmer i 2009. I 2013 var det 550,000 muslimer i Sverige.Den samiske minoriteten er preget av den læstadianske vekkelsesbevegelsen som oppsto i Karesuando i 1840-årene.
== Historie ==
Det finnes arkeologiske vitnesbyrd om at det området som utgjør det nåværende Sverige fikk sine første innbyggere i steinalderen, etter hvert som innlandsisen fra den siste istiden trakk seg tilbake. De første innbyggerne var jegere og samlere, som særlig levde av rikdommene i Østersjøen.
En rekke arkeologiske funn fra store handelssamfunn støtter teorien om at det sørlige Sverige var tett befolket i bronsealderen.
Gjennom det niende og tiende århundret var vikingkulturen dominerende i Sverige med handel, plyndringer og koloniseringer mot øst, spesielt i de baltiske landene, Russland og Svartehavet. På 1200-tallet ble landskapslover og rikslover innført, blant annet av Magnus Eriksson. På 1300-tallet ble kongemakten styrket og Norrlands kystkområder ble kolonisert og forsvensket.
I 1397 ble de tre landene Norge, Danmark og Sverige forent under en konge. Kalmarunionen var ikke en politisk union, men en personalunion, og gjennom det 15. århundret forsøkte Sverige å motstå et dansk sentralisert styre under den danske kongen. Sverige brøt ut av Kalmarunionen i 1523, da Gustav Eriksson Vasa, senere kjent som Gustav I av Sverige, gjenetablerte den svenske krone.
I det 17. århundre ble Sverige en av stormaktene i Europa, etter at landet med suksess hadde deltatt i 30-årskrigen. Denne posisjonen forsvant i det 18. århundret da Russland tok makten i den store nordiske krig.
Den seneste svenske historie har vært fredfylt. Den siste større krigen var mot Russland i 1809, den såkalte finskekrigen da Sverige tapte Finland. Den siste krigen var mot Norge sommeren 1814, i Sverige kalt fälttåget mot Norge. Krigen endte med konvensjonen på Moss, hvor Sveriges kronprins aksepterte den nye norske grunnlov av 17. mai og Norges konge gikk med på å abdisere for å gjøre en personalunion med Sverige mulig. Krig truet med å bryte ut i 1905 da det norske Stortinget erklærte unionen med Sverige for oppløst. Krigen ble unngått ved forliket i Karlstad i 1905. Sverige forble nøytral under første og andre verdenskrig og under den kalde krigen.
Den første nobelprisseremonien ble avholdt i Stockholm i 1901. Fra 1902 er de vitenskapelige prisene formelt blitt utdelt av den svenske kongen, mens fredsprisen utdeles av det norske Storting.
== Politikk og administrasjon ==
Sverige har vært et monarki i nesten ett årtusen med skiftende kontroll av en Riksdag. Den lovgivende makt har vært delt mellom kongen og Riksdagen. Den utøvende makt var delt mellom kongen og et adelsråd inntil 1680, etterfulgt av et eneveldig kongedømme.
Som en reaksjon på nederlaget i den store nordiske krig begynte frihetstiden i 1719, etterfulgt av tre organisatorisk forskjellige konstitusjonelle monarkier i 1772, 1789 og 1809, der den siste inneholdt flere borgerlige rettigheter. Parlamentarismen ble gjenintrodusert i 1917 da kong Gustav V av Sverige, etter en lang kamp, aksepterte å utnevne regjeringen ved flertallsavgjørelser i Riksdagen. Senere, i 1918–1921, ble den allmenne stemmerett innført. Parlamentarismen ble bevart av kongens etterfølger Gustav VI Adolf av Sverige inntil en grunnlov i 1975 i praksis fjernet kongens politiske makt. Monarkiet ble bevart som en formell, men rent symbolsk statsoverhodeinstitusjon, med hovedsakelig seremonielle plikter.
Ifølge grunnloven er den øverste myndighet i Sverige Riksdagen som har 349 medlemmer. Riksdagen kan endre grunnloven. For at Riksdagen kan endre grunnloven kreves et dobbeltvedtak, og det skal avholdes et riksdagsvalg mellom disse to vedtakene. Lovgivning kan fremlegges av regjeringen eller av en gruppe eller enkeltrepresentanter fra Riksdagen. Medlemmene av Riksdagen velges etter et proporsjonalt valgsystem for en fireårsperiode.
Det juridiske system er oppdelt i rettsinstanser som håndhever henholdsvis sivile rettssaker og straffesaker, samt spesialrettsinstanser som har ansvaret for det juridiske forhold mellom offentligheten og regjeringen eller andre offentlige myndigheter. Sveriges rettssystem er oppdelt i instanser bestående av lokale rettsinstanser (byretter), regionale appellrettsinstanser (landsretter) og en høyesterett (svensk Högsta domstolen).
På det meste av 1900-tallet hadde Sverige i hovedsak hatt fem forskjellige partier i parlamentet, Riksdagen, som grovt regnet har representert sosialisme, sosialdemokrati, liberalisme, konservatisme og rurale interesser. På slutten av 1900-tallet kom to parlamentariske partier til, Miljöpartiet de gröna (1988) og Kristdemokraterna (1991). Det nasjonalistiske Sverigedemokratene sitter i Riksdagen siden 2010. I 1991-valget kom Ny demokrati inn i parlamentet, men forsvant etter 1994-valget fra svensk politikk. Siden 2018-valget er de største partiene utenfor Riksdagen: Feministiskt initiativ, Alternativ för Sverige og Medborgerlig samling.
I Europaparlamentet, er Sverige representert ved de parlamentariske partiene, og siden det europeiske valget i juni 2014 Feministiskt initiativ. Årene 2004–2009 var Junilistan første tre og deretter to vilkårene og årene 2009–2014 var Piratpartiet to seter i EU-parlamentet.
=== Administrativ inndeling ===
Sverige er oppdelt i 21 fylker eller län. I hvert fylke finnes en fylkesadministrasjon eller länsstyrelse, utnevnt av regjeringen. I hvert fylke er det også et landsting som er den lokale befolknings representasjon. Denne velges av de valgte representanter for den lokale befolkningen. Hvert län er ytterligere oppdelt i en rekke kommuner, i alt 290 pr. 2009. Tidligere har det også vært andre historiske oppdelinger av Sverige i fylker og regioner (landskap).
== Næringsliv ==
Understøttet av fred og nøytralitet gjennom hele det 20. århundret har Sverige oppnådd en meget høy levestandard. Dette er bygget opp ved en blandingsøkonomi av kapitalisme og utdeling av betydelige velferdsgoder gjennom en skattefinansiert omfordeling av landets rikdommer. Landet har et moderne distribusjonssystem, gode interne og eksterne kommunikasjonsmidler og en velutdannet arbeidsstyrke. Tømmer, vannkraft og jernmalm er viktige naturressurser i en økonomi som er sterkt orientert mot handel med utlandet.
Private selskaper står for cirka 90 % av landets industrielle produksjon. Maskinindustrien står for 50 % av produksjonen og eksporten. Landbruket utgjør alene 2 % av bruttonasjonalprodukt og sysselsetter også kun 2 % av arbeidsstyrken. Den svenske nasjonalbank fører en inflasjonsstabiliserende politikk med en målsetting om en årlig inflasjon på 2 %.
== Samfunn ==
=== Kalender og helligdager ===
Den svenske regjeringen bestemte i 1699 at den gregorianske kalenderen skulle innføres, men motstanden mot en kalender utviklet av katolikker var stor i det protestantiske Sverige og det drøyde inntil 1753 før den endelig ble innført.Den svenske helligdagskalenderen består hovedsakelig av kristne helligdager. Hoveddelen av disse består som en fortsettelse av før-kristne høytideligheter, som midtsommerdagen.
Nasjonaldagen er den 6. juni, den kalles Svenska flaggans dag og er offentlig fridag siden år 2005.
=== Forskning ===
I 2012 bevilget den svenske stat rundt 30 milliarder svenske kroner til forskning, tilsvarende rundt 1 % av BNP, mens svensk næringsliv brukte i overkant av 2 % på forskning og utvikling. Blant de største offentlige forskningssentre er universitetet i Lund, Karolinska Institutet og Kungliga Tekniska högskolan, mens store firma som Ericsson og AB Volvo er ledende i forskning innenfor næringslivet. Sverige og svenske forskere har også et bredt internasjonalt samarbeid, blant annet bidrar Sverige med over 200 millioner i året til CERN og rundt 100 svensker forsker der.
Blant kjente svenske vitenskapsmenn og kvinner kan nevnes Carl von Linné, astronomen Anders Celsius og fysikeren Lise Meitner. Svenske forskere som har fått nobelprisen i fysiologi eller medisin er Allvar Gullstrand, Hugo Theorell, Ragnar Granit, Ulf von Euler, Torsten Wiesel, Sune Bergström, Bengt Samuelsson og Arvid Carlsson. Nobelprisen i kjemi har blitt tildelt Svante Arrhenius, Theodor Svedberg og Arne Tiselius. Nobelprisen i fysikk har blitt tildelt Nils Gustaf Dalén, Manne Siegbahn, Hannes Alfvén og Kai Siegbahn.
=== Utdanning ===
Barn mellom 1-5 år har krav på plass i offentlig barnehage, på svensk «förskola» eller mer vanlig slang, «dagis»). Fra de er 6 år gamle og frem til de er 16 går barna i grunnskole. I testene utført av OECDs program for nivå i grunnskoler, PISA, er svenske 15 år gamle elevers nivå nær gjennomsnittet. Etter gjennomført grunnskole fortsetter om lag 90 % av elevene med tre-årig videregående skole, på svensk kalt gymnasium, som både kan kvalifisere for arbeidslivet og for tilgang til universitet. Det svenske skolesystemet er stort sett finansiert av skatter.
Den svenske staten behandler offentlige og private skoler likt ved som en av de første land i verden å ha innført skolepenger. Det er fri etablering av skoler og en kommune må betale nye skoler det samme som eksisterende offentlige skoler får. Skolelunch er fri for alle elever i Sverige og det anbefales også at elevene får frokost.Det er en rekke universiteter og høyskoler i Sverige, de eldste og største ligger i Uppsala (Uppsala universitet), Lund (Lunds universitet), Göteborg (Göteborgs universitet) og Stockholm (Stockholms universitet). I år 2000 hadde 32 % av den svenske befolkningen utdannelse utover videregående, noe som gir Sverige en 5.-plass innen OECD i den kategorien. Tilsvarende som i flere andre europeiske land så subsidierer staten utdanning for studenter fra andre land, selv om en ny lov vil begrense dette til innbyggere av EØS og Sveits.
=== Massemedia ===
Svensker er blant de som kjøper mest aviser i verden og nesten hver by dekkes av en lokalavis. Landets viktigste morgenaviser er Dagens Nyheter (liberal), Göteborgs-Posten (liberal), Svenska Dagbladet (liberalkonservativ) og Sydsvenska Dagbladet (liberal). De to ledende tabloidavisene er Aftonbladet (sosialdemokratisk) og Expressen (liberal). Den annonsefinansierte gratisavisen Metro ble opprinnelig startet i Stockholm i 1995.
Sendinger i radio startet i Sverige i 1925, kostnadene ble dekket av lisensavgift og det statlige selskapet Radiotjänst (fra 1957 Sveriges Radio) sto for sendingene, samme selskap startet opp fjernsynssendinger i 1956. Sendingene både i radio og fjernsyn var reklamefrie.
Svenske medier reguleres av tryckfrihetsförordningen (TF), som i sin første versjon kom ut i 1766, og yttrandefrihetsgrundlagen (YGL). I korthet garanterer de etableringsfrihet, sensurforbud, anonymitets- og varslerbeskyttelse og retten til å ta del av myndigheters dokumenter gjennom offentlighetsprinsippet.
Svenske massemedier er konsentrert til noen få store aktører – fremfor alt Förvaltningsstiftelsen för SVT, SR og UR, Bonnierkonsernet, Schibsted, Stenbecksfären (Kinnevik), Stampen samt Mittmedia. Andre medieeiere er Egmont og svensk LO.
=== Helse ===
Helsetilbudet til innbyggerne i Sverige har tilsvarende kvalitet som andre utviklede nasjoner. Landet er blant de fem beste i verden med hensyn til lav barnedødelighet og det har også høy plassering internasjonalt for livslengde (I 2010 var det 79,1 år for menn og 83,2 år for kvinner) og sikkert drikkevann. Blant faktorer som bidrar til lang levealder er fremst bedret kosthold, men også større bevisshet om sunn livsstil og faren ved tobakk har bidratt og i Sverige røker kun om lag 15 % av befolkningen. Helsetilbudet styres av de 21 landsting og blir i hovedsak dekket av skatter, med små egenandeler for pasienter.
=== Likestilling ===
Sverige har gjennom de siste 150 år utviklet seg mot stadig større likestilling mellom menn og kvinner, allerede i 1845 fikk svenske kvinner lik rett til arv. Sverige lå imidlertid etter andre nordiske land vedrørende stemmerett for kvinner og det ble først innført i 1921. I 1938 ble prevensjon lovlig og i 1965 ble det vedtatt en lov mot voldtekt innenfor ekteskap. I 1974 ble foreldreledighet innført og i 1975 ble fri abort inntil 18. uke i svangerskapet innført.Siden 1954 har landet hatt en egen likestillingsminister (svensk jämställdhetsminister), den første var sosialdemokraten Ulla Lindström.
== Kulturliv ==
Svensk kultur er en del av de nordiske, germanske og vestlige verdens kulturområde og svenske kulturuttrykk innen kunst, musikk og litteratur tilslutter seg fremst til disse tradisjonene.
August Strindberg anses som den fremste forfatter innen Svensk litteratur, mens Astrid Lindgren er verdenskjent for sine barnebøker. Svenske forfattere har oppnådd en lang rekke nobelpriser i litteratur, blant de Selma Lagerlöf og Harry Martinson. Av svenske billedkunstnere er særlig Alexander Roslin, Anders Zorn og Carl Larsson kjent, blant billedhuggere Carl Milles og Johan Tobias Sergel.
Svensk kultur i det 20. århundret er kjennetegnet ved pionerarbeid i filmens tidlige dager av Mauritz Stiller og Victor Sjöström. Senere gjorde Ingmar Bergman og skuespillere som Greta Garbo, Ingrid Bergman og Anita Ekberg karriere også utenfor landets grenser.
Sanger av Bellman, Evert Taube og Birger Sjöberg er internasjonalt kjent. ABBA settes ofte lik ny svensk populær musikk, men nye grupper som The Cardigans, Roxette og The Hives har også i det siste oppnådd internasjonal anerkjennelse.
=== Verdensarvsteder ===
15 steder i Sverige er med på UNESCOs verdensarvliste:
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Bernt Olsson, Ingemar Algulin, Litteraturens historia i Sverige, Norstedts (2009) ISBN 9113022687
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Sweden – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sverige – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Sverige-reiseinfo.org – Reiseinformasjon om Sverige (norsk)
(no) Statistikk og andre data om Sverige i FN-sambandets nettsted Globalis.no
|
Sveriges Kommuner och Regioner (SKR), tidligere Sveriges Kommuner och Landsting (SKL), er en arbeidsgiver- og medlemsorganisasjon for Sveriges 290 kommuner og 21 regioner, inklusive regionene Gotland, Halland, Skåne og Västra Götaland.
| 197,971 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cerro_Largo_internasjonale_lufthavn
|
2023-02-04
|
Cerro Largo internasjonale lufthavn
|
['Kategori:32°S', 'Kategori:54°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Cerro Largo (departement)', 'Kategori:Flyplasser i Uruguay', 'Kategori:Sider med kart']
|
Cerro Largo internasjonale lufthavn (spansk: Aeropuerto Internacional de Cerro Largo) (IATA: MLZ, ICAO: SUMO) er hovedlufthavnen til Cerro Largo. Den ligger i landsbyen Melo.
|
Cerro Largo internasjonale lufthavn (spansk: Aeropuerto Internacional de Cerro Largo) (IATA: MLZ, ICAO: SUMO) er hovedlufthavnen til Cerro Largo. Den ligger i landsbyen Melo.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Cerro Largo internasjonale lufthavn (engelsk)
|
Cerro Largo internasjonale lufthavn (spansk: Aeropuerto Internacional de Cerro Largo) er hovedlufthavnen til Cerro Largo. Den ligger i landsbyen Melo.
| 197,972 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bucovina_gjeterhund
|
2023-02-04
|
Bucovina gjeterhund
|
['Kategori:Hunderaser', 'Kategori:Rumensk kultur', 'Kategori:Serbisk kultur', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall']
|
Bucovina gjeterhund (Caine Ciobanesc de Bucovina) er en sterk og velbygd hunderase som i flere århundre har fungert som følgesvenn og partner for rumenske gjetere i Karpatene. Det opprinnelige formålet med disse fjellhundene var å vokte og beskytte beitende flokker med husdyr mot rovdyr og tyver. Bucovina gjeterhund har senere blitt populær blant bybeboere for som har de enten som vakthunder eller kjæledyr, takket Bucovina gjeterhundenes balanserte temperament og deres kjærlighet ovenfor barn. Bucovina er en av tre typer rumenske gjeterhunder: Mioritic (som også er kjent under navnet Barac), Carpatin (som også er kjent som Zăvod) og Bucovina gjeterhund. Rasen er kjent som 'Southeastern European Shepherd' hos FCI.
|
Bucovina gjeterhund (Caine Ciobanesc de Bucovina) er en sterk og velbygd hunderase som i flere århundre har fungert som følgesvenn og partner for rumenske gjetere i Karpatene. Det opprinnelige formålet med disse fjellhundene var å vokte og beskytte beitende flokker med husdyr mot rovdyr og tyver. Bucovina gjeterhund har senere blitt populær blant bybeboere for som har de enten som vakthunder eller kjæledyr, takket Bucovina gjeterhundenes balanserte temperament og deres kjærlighet ovenfor barn. Bucovina er en av tre typer rumenske gjeterhunder: Mioritic (som også er kjent under navnet Barac), Carpatin (som også er kjent som Zăvod) og Bucovina gjeterhund. Rasen er kjent som 'Southeastern European Shepherd' hos FCI.
== Opprinnelse og alder ==
Bucovina gjeterhund kommer opprinnelig fra Karpatene, i Bucovina som ligger nordøst i Romania. Bucovina gjeterhund er svært populær i denne regionen, både som gjeterhund og vakthund. Lokalt er hunderasen også kjent under navnene Dulau og Capau.
Den første rasestandarden for Bucovina gjeterhund ble først skrevet i 1982 og oppdatert i 2001 av den rumenske kennelklubben Asociatia Chinologica Romana. Den nåværende rasestandarden er datert 29. mars, 2002, og ble skrevet etter modellen vedtatt på generalforsamlingen til FCI i 1987 i Jerusalem.Bucovina gjeterhund er kun midlertidig godkjent av FCI.
== Lynne og væremåte ==
Bucovina gjeterhund ble avlet til å beskytte flokker av husdyr som var ute på sommerbeite, og de er derfor svært dyktige vakthunder. Rasen kjennetegnes av et balansert temperament, veldig rolig, dedikert og elsker barn. Bucovina gjeterhunder liker ikke fremmede. Bucovina gjeterhunder er modige og kampvillig i møte med fremmede dyr eller mennesker som kommer inn på dens territorium. De har svært kraftig bjeffing, som brukes til å varsle om fremmede og dyr. Bucovina gjeterhund bruker natten til å patruljere territoriet og se til flokken den vokter. En voksen Bucovina gjeterhund trenger store ute areal for å trives.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Rumensk hundeklubb
http://www.bucovinadogs.ro/
|
Bucovina gjeterhund (Caine Ciobanesc de Bucovina) er en sterk og velbygd hunderase som i flere århundre har fungert som følgesvenn og partner for rumenske gjetere i Karpatene. Det opprinnelige formålet med disse fjellhundene var å vokte og beskytte beitende flokker med husdyr mot rovdyr og tyver.
| 197,973 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nueva_Hesperides_internasjonale_lufthavn
|
2023-02-04
|
Nueva Hesperides internasjonale lufthavn
|
['Kategori:31°S', 'Kategori:57°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Flyplasser i Uruguay', 'Kategori:Salto (departement)', 'Kategori:Sider med kart']
|
Nueva Hesperides internasjonale lufthavn (spansk: Aeropuerto Internacional de Nueva Hespérides) (IATA: STY, ICAO: SUSO) er hovedlufthavnen til Salto i nordvestlige Uruguay. Den ligger i landsbyen Salto.
|
Nueva Hesperides internasjonale lufthavn (spansk: Aeropuerto Internacional de Nueva Hespérides) (IATA: STY, ICAO: SUSO) er hovedlufthavnen til Salto i nordvestlige Uruguay. Den ligger i landsbyen Salto.
== Destinasjoner ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Aviation Safety: Nueva Hespérides internasjonale lufthavn (engelsk)
|
Nueva Hesperides internasjonale lufthavn (spansk: Aeropuerto Internacional de Nueva Hespérides) er hovedlufthavnen til Salto i nordvestlige Uruguay. Den ligger i landsbyen Salto.
| 197,974 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Punta_del_Este_internasjonale_lufthavn
|
2023-02-04
|
Punta del Este internasjonale lufthavn
|
['Kategori:34°S', 'Kategori:55°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyplasser i Uruguay', 'Kategori:Piriápolis', 'Kategori:Punta del Este', 'Kategori:Sider med kart']
|
Punta del Este internasjonale lufthavn (spansk: Aeropuerto Internacional de Punta del Este) (IATA: PDP, ICAO: SULS) er hovedlufthavnen til Punta del Este i sørlige Uruguay. Den ligger i landsbyen Piriápolis.
|
Punta del Este internasjonale lufthavn (spansk: Aeropuerto Internacional de Punta del Este) (IATA: PDP, ICAO: SULS) er hovedlufthavnen til Punta del Este i sørlige Uruguay. Den ligger i landsbyen Piriápolis.
== Destinasjoner ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Punta del Este internasjonale lufthavn, puntadeleste.aero (spansk)
|
Punta del Este internasjonale lufthavn (spansk: Aeropuerto Internacional de Punta del Este) er hovedlufthavnen til Punta del Este i sørlige Uruguay. Den ligger i landsbyen Piriápolis.
| 197,975 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Basset_hound
|
2023-02-04
|
Basset hound
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Britiske hunderaser']
|
Basset er en fellesbetegnelse på til sammen seks jakthunderaser av støvertypen med opprinnelse i Frankrike på 1800-tallet. Rasene er basset hound, basset artesien normand, basset bleu de gascogne, basset fauve de bretagne, grand basset griffon vendeen og petit basset griffon vendeen. Av disse er basset hound den eneste som er utviklet i England, og Storbritannia regnes derfor som rasens hjemland. Hunderasen har fremragende sporegenskaper og jager både småvilt og storvilt i flokk.
|
Basset er en fellesbetegnelse på til sammen seks jakthunderaser av støvertypen med opprinnelse i Frankrike på 1800-tallet. Rasene er basset hound, basset artesien normand, basset bleu de gascogne, basset fauve de bretagne, grand basset griffon vendeen og petit basset griffon vendeen. Av disse er basset hound den eneste som er utviklet i England, og Storbritannia regnes derfor som rasens hjemland. Hunderasen har fremragende sporegenskaper og jager både småvilt og storvilt i flokk.
== Opprinnelse og alder ==
Basset er en drivende hund som opprinnelig ble alet fram for kaninjakt til fots. En tilsvarende hund med korte ben og malmfull røst blir nevnt av William Shakespeare i komedien «En midtsommernattsdrøm». Opprinnelsen for vår tids basset hound er lord Onslow og Mr. Everett Millais import av basset artésien normand i 1870-årene. De var imidlertid ikke fornøyd med rasen, og krysset inn blodhund for å få større tyngde og substans. Basset hound har flere likheter med basset artesien normand, men den er dobbelt så tung og har løst hengende skinn som er en arv etter blodhunden. Det er også blitt krysset inn dachs og beagle for å få det ønskede utseende. De to første stamfedrene var Model og Fino de Paris, som praktisk talt alle moderne basset hounder stammer fra.
Forløperen for rasen ble første gang vist i Paris i 1863 og i Storbritannia i 1875, hvor den ble videre formet av engelske oppdrettere. Den første raseklubben ble etablert av engelskmenn i 1884, og i 1886 er det 120 BH i England. Den første rasestandarden ble publisert i 1887.
== Utseende, anatomi og fysikk ==
Dette er en stor hund på korte ben. Den veier normalt 25-35 kilo, men har en skulderhøyde på kun 33-38 centimeter, noe som gjør den svært lang i kroppen i forhold til høyden. Pelsen er tett, kort og glatt og hundens farger er enten rød/hvit eller trefarget (sort/hvit/brun). Hodet påminner om blodhund med lange ører og mye løshud. Løshuden er gjeldende for hele kroppen. Den har tydelig nakkeknøl, en muskuløs hals og bred brystkasse. Beina er svært korte, faktisk så korte at det ofte skaper problemer for hunden når den ferdes utenfor allfarvei. Den lange ryggen kan også bli et problem, idet vridningsbelatninger kan føre til prolaps. Halen er relativt lang og bæres oppreist i sabelform.
== Bruksområde ==
Basset hound er en sporsøkende jakthund som jegeren skal kunne følge til fots. De er opprinnelig alet fram for å jage i flokk og tilhører således drivende hunder. Den har også glimrende egenskaper som sporhund og familiehund. Som jakthund benyttes den til såvel småviltjakt som storviltjakt.
== Lynne og væremåte ==
Basset hound har et glimrende gemytt og egner seg godt som familiehund, men den trenger ganske mye mosjon for trives. Den passer således best blant aktive friluftsfolk og jegere som ferdes mye ute i skog og mark. Som en typisk flokkhund trives den dårlig alene. Den tåler også dårlig varme. Som familiehund regnes den som flink og tålmodig med barn.
== Annet ==
Pelsen må børstes regelmessig og ørene trenger ettersyn og rengjøring ofte. Eventuelle hudfolder må kontrolleres for sårdannelser og eksem regelmessig.
== Eksterne lenker ==
Basset Hound i Norge
|
Basset bleu de gascogne, også kjent som blue gascony basset eller bleus de gascogne, er en avlang, kortbent hunderase. Rasen oppsto i middelalderen og avstammer fra grand bleu de gascogne.
| 197,976 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Filtkorsved
|
2023-02-04
|
Filtkorsved
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Krossvedslekta', 'Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753']
|
Filtkorsved (Viburnum lantana) er en løvfellende busk i moskusurtfamilien.
Den blir opptil fire–fem meter høy. Kvistene er dekket med hår og knoppene er nakne. Bladene er ovale, fintannede og ullhårede på undersiden. Blomstene er hvite og sitter i 6–10 cm brede halvskjermer. Det er ingen sterile blomster ytterst i blomsterstanden. Fruktene er først røde, men blir til slutt svarte.
Den vokser i åpen skog og kratt, på kalkholdig jord. I Frankrike og Rhindalen er den vanlig i duneikskog i sørskråninger sammen med andre varmekrevende busker og trær som naverlønn, italialønn, geitved, liguster, mahaleb, villkornell, vårkornell og berberis. Filtkorsved er utbredt i Sør- og Mellom-Europa, Nord-Afrika og Sørvest-Asia nordover til England. Den dyrkes i hager og er naturalisert i Norge og Sverige.
|
Filtkorsved (Viburnum lantana) er en løvfellende busk i moskusurtfamilien.
Den blir opptil fire–fem meter høy. Kvistene er dekket med hår og knoppene er nakne. Bladene er ovale, fintannede og ullhårede på undersiden. Blomstene er hvite og sitter i 6–10 cm brede halvskjermer. Det er ingen sterile blomster ytterst i blomsterstanden. Fruktene er først røde, men blir til slutt svarte.
Den vokser i åpen skog og kratt, på kalkholdig jord. I Frankrike og Rhindalen er den vanlig i duneikskog i sørskråninger sammen med andre varmekrevende busker og trær som naverlønn, italialønn, geitved, liguster, mahaleb, villkornell, vårkornell og berberis. Filtkorsved er utbredt i Sør- og Mellom-Europa, Nord-Afrika og Sørvest-Asia nordover til England. Den dyrkes i hager og er naturalisert i Norge og Sverige.
== Litteratur ==
«Parkolvon». Den virtuella floran. Besøkt 30. desember 2014.
C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 380–381. ISBN 82-512-0355-4.
D. Piggot (1982). «Løvskogen og blomstene der». I G. Halliday og A. Malloch; oversatt av P. Sunding og A.M. Sunding. Ville vekster i Norge og våre naboland. Schibsted. s. 28–29. ISBN 82-516-0908-9.
== Eksterne lenker ==
(en) filtkorsved – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) filtkorsved i Encyclopedia of Life
(en) filtkorsved i Global Biodiversity Information Facility
(no) filtkorsved hos Artsdatabanken
(sv) filtkorsved hos Dyntaxa
(en) filtkorsved hos ITIS
(en) filtkorsved hos NCBI
(en) filtkorsved hos The International Plant Names Index
(en) filtkorsved hos Tropicos
(en) Kategori:Viburnum lantana – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Viburnum lantana – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
|
Filtkorsved (Viburnum lantana) er en løvfellende busk i moskusurtfamilien.
| 197,977 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rn_S._Stefansson
|
2023-02-04
|
Bjørn S. Stefansson
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 19. juni', 'Kategori:Fødsler i 1937', 'Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Reykjavik', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil']
|
Björn S. Stefánsson (født 19. juni 1937) er en islandsk samfunnsforsker. Han er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi.Stefánsson tok eksamen artium i Reykjavik i 1956 og Holar landbruksskole på Island i 1957.
Han studerte landbruksøkonomi ved Norges landbrukshøgskole 1958-61.
Han var vitenskapelig assistent ved Institutt for driftslære og landbruksøkonomi 1965-68 og tok i 1968 graden Lic.agric som tilsvarer Dr.scient.-graden.Fra 1968 ble han lærer ved Hvanneyri landbruksskole og 1968-1976 var han byråsjef for Islands statistiske departement.
Samtidig og etter dette var han frilance samfunnsforsker og gjorde økonomiske utredninger.
I 1978 var han vikarierende professor ved Nordisk institutt for samfunnsplanlegging i Stockholm.
|
Björn S. Stefánsson (født 19. juni 1937) er en islandsk samfunnsforsker. Han er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi.Stefánsson tok eksamen artium i Reykjavik i 1956 og Holar landbruksskole på Island i 1957.
Han studerte landbruksøkonomi ved Norges landbrukshøgskole 1958-61.
Han var vitenskapelig assistent ved Institutt for driftslære og landbruksøkonomi 1965-68 og tok i 1968 graden Lic.agric som tilsvarer Dr.scient.-graden.Fra 1968 ble han lærer ved Hvanneyri landbruksskole og 1968-1976 var han byråsjef for Islands statistiske departement.
Samtidig og etter dette var han frilance samfunnsforsker og gjorde økonomiske utredninger.
I 1978 var han vikarierende professor ved Nordisk institutt for samfunnsplanlegging i Stockholm.
== Bibliografi ==
Demokrati med radvalg og fondsvalg (norsk). Oslo: Department of Political Science, University of Oslo. 2003. ISBN 82-570-4861-5. «Dokumentet er del av serien Forskningsrapport (Universitetet i Oslo. Institutt for statsvitenskap) - (bind-/heftenr. 9/2003 [i.e. 2/2003])» Lýðræði með raðvali og sjóðvali (islandsk). Reykjavík: Háskólaútgáfan. 2003.
Sammen med: Sveinur Ísheim Tummasson (2010). Fólkaræði við raðvali og grunnval (færøysk). Tórshavn: Stiðin.
Democracia con votaciones posicionales y votaciones de fondos. Madrid: Gondo. 2010. «Serie: Colección Estado y democracia»
«Ofveiði, of lítil veiði eða kjörveiði.». Náttúrufræðingurinn. 70 (2-3). 2000–2002. «Overfiske, for lite jakt og fiskeforhold»
«Efnahagslögmál hafsins.». Ægir. 93. 2000.
«Sex framboðslistar með sama manninum.». Ný saga. 8. 1996.
«Afköst og atvinnuöryggi.». Saga. 34. 1996.
«Þróun sjávarútvegs við vistarbandsákvæði.». Saga. 33. 1995.
On the fundamental thought behind voting rules (engelsk). Reykjavík: University of Iceland, Faculty of Economics and Business Administration. 1995 reprint. «Serie: Institute of Economic Studies. Working paper series, Reprint, W95:06; opprinnelig utgitt i «Quality and Quantity» November 1995, Volume 29, Issue 4, pp 433-438, Kluwer Academic Publishers»
«Tengsl viðskiptahagsmuna dana og landhelgissamningsins 1901.». Saga. 31. 1993.
«Íslenzkt guðspjallarit Jóns biskups Arasonar.». Saga. 28. 1990.
«Áhrif trúarboðskapar á atvinnuhætti.». Saga. 28. 1990.
«Forsendur og fyrirstaða nýsköpunar á 17. og 18. öld.». Saga. 26. 1988.
«Húsbændur og hjú.». Ný saga. 1. 1987.
«Ef Danir stjórnuðu Hænanhéraði í Kína.». Saga. 25. 1987.
Kommunale reformer på Island etter 1945 (norsk). Stockholm: Nordiska inst. för samhällsplanering (Nordplan). 1983. «Nordiska Institutet för Samhällsplanering. Meddelande, 1983, 1.»
«Torskekrigen». PaxLeksikon. 6 : So-Å ; Register (norsk). Oslo: Pax forlag. 1981. s. 282-283. ISBN 8253009828.
«Island». PaxLeksikon. 3 : H-Ks (norsk). Oslo: Pax forlag. 1979. s. 231-239. ISBN 8253009771.
Gruppevalg mellom tre eller flere alternativ (norsk). Stockholm: Nordiska inst. för samhällsplanering (Nordplan). 1979. «Meddelande / Nordiska institutet för samhällsplanering, 1979:3.»
Þjóðfélagið og þróun þess (islandsk). Reykjavik: Iðunn. 1978.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Bjørn S. Stefansson i BIBSYS
Publikasjoner av Stefánsson, Björn S. hos WorldCat
|
Björn S. Stefánsson (født 19.
| 197,978 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Saturn_Award_for_beste_kvinnelige_birolle
|
2023-02-04
|
Saturn Award for beste kvinnelige birolle
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmlister']
|
Saturn Award for beste kvinnelige birolle er en priskategori under Saturn Awards som hvert år blir delt ut til årets beste kvinnelige birolle i en grøsser, science fiction eller fanatsy-film. Prisen deles ut av Academy of Science Fiction, Fantasy & Horror Films.
Forklaring
† indikerer at samme person vant Oscar i den samme kategorien.
‡ indikerer at samme person ble nominert til Oscar i den samme kategorien.
|
Saturn Award for beste kvinnelige birolle er en priskategori under Saturn Awards som hvert år blir delt ut til årets beste kvinnelige birolle i en grøsser, science fiction eller fanatsy-film. Prisen deles ut av Academy of Science Fiction, Fantasy & Horror Films.
Forklaring
† indikerer at samme person vant Oscar i den samme kategorien.
‡ indikerer at samme person ble nominert til Oscar i den samme kategorien.
== Liste ==
|
Saturn Award for beste kvinnelige birolle er en priskategori under Saturn Awards som hvert år blir delt ut til årets beste kvinnelige birolle i en grøsser, science fiction eller fanatsy-film. Prisen deles ut av Academy of Science Fiction, Fantasy & Horror Films.
| 197,979 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kjell_Hegdalstrand
|
2023-02-04
|
Kjell Hegdalstrand
|
['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 16. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 2009', 'Kategori:Fødsler 2. mai', 'Kategori:Fødsler i 1931', 'Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske lokalhistorikere', 'Kategori:Personer fra Hamar kommune']
|
Kjell Hegdalstrand (født 2. mai 1931, død 16. oktober 2009 på Hamar) var en norsk veihistoriker.Hegdalstand begynte i Statens vegvesen i 1948 og hadde en lang rekke ulike stillinger, herunder også en periode som redaktør av Vegen og vi. Fra 1979 var Hegdalstrand aktiv med å samle vegvesnets historie. Dette skjedde blant annet med å foreta rundt 250 intervjuer. Han var knyttet til Norsk vegmuseum 1986-96.
Kjell Hegdalstrand var aktiv som forfatter, som deltager i flere radioprogram og bidro til å lage flere filmer. Av de mest kjente bøkene kan nevnes Vegens menn og deres verk, Men arbeidet måtte gå, Brobyggere mellom land og folk og Vegfolk forteller. Kjell Hegdalstrand mottok Hedmarksprisen i 1993 og Kongens fortjenstmedalje i gull i 1997.
|
Kjell Hegdalstrand (født 2. mai 1931, død 16. oktober 2009 på Hamar) var en norsk veihistoriker.Hegdalstand begynte i Statens vegvesen i 1948 og hadde en lang rekke ulike stillinger, herunder også en periode som redaktør av Vegen og vi. Fra 1979 var Hegdalstrand aktiv med å samle vegvesnets historie. Dette skjedde blant annet med å foreta rundt 250 intervjuer. Han var knyttet til Norsk vegmuseum 1986-96.
Kjell Hegdalstrand var aktiv som forfatter, som deltager i flere radioprogram og bidro til å lage flere filmer. Av de mest kjente bøkene kan nevnes Vegens menn og deres verk, Men arbeidet måtte gå, Brobyggere mellom land og folk og Vegfolk forteller. Kjell Hegdalstrand mottok Hedmarksprisen i 1993 og Kongens fortjenstmedalje i gull i 1997.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Kjell Hegdalstrand i BIBSYS
|
Kjell Hegdalstrand (født 2. mai 1931, død 16.
| 197,980 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Laurb%C3%A6rkorsved
|
2023-02-04
|
Laurbærkorsved
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Krossvedslekta', 'Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753']
|
Laurbærkorsved (Viburnum tinus) er en eviggrønn busk i moskusurtfamilien.
Den blir opptil sju meter høy, men er som regel mindre. De motsatte, læraktige og ovale bladene er skinnende mørkegrønne på oversiden og kjertelhårede under. Blomstene er hvite og sitter i en opptil ni cm bred halvskjerm. Fruktene er mørkeblå. Laurbærkorsved vokser i maquis og eviggrønn skog.
Nominatunderarten er utbredt i det meste av middelhavsområdet, men mangler noen steder i øst. På Azorene finnes underarten Viburnum tinus subsp. subcordatum. I laurbærskogene på Kanariøyene vokser Viburnum tinus subsp. rigidum, som tidligere ble regnet som en egen art.
Laurbærkorsved blir dyrket som hageplante i mange land. Den tåler ikke mye frost, og i Norge må planten dyrkes i baljer som tas inn om vinteren.
|
Laurbærkorsved (Viburnum tinus) er en eviggrønn busk i moskusurtfamilien.
Den blir opptil sju meter høy, men er som regel mindre. De motsatte, læraktige og ovale bladene er skinnende mørkegrønne på oversiden og kjertelhårede under. Blomstene er hvite og sitter i en opptil ni cm bred halvskjerm. Fruktene er mørkeblå. Laurbærkorsved vokser i maquis og eviggrønn skog.
Nominatunderarten er utbredt i det meste av middelhavsområdet, men mangler noen steder i øst. På Azorene finnes underarten Viburnum tinus subsp. subcordatum. I laurbærskogene på Kanariøyene vokser Viburnum tinus subsp. rigidum, som tidligere ble regnet som en egen art.
Laurbærkorsved blir dyrket som hageplante i mange land. Den tåler ikke mye frost, og i Norge må planten dyrkes i baljer som tas inn om vinteren.
== Galleri ==
== Litteratur ==
E. von Raab-Straube (2017). «Viburnum tinus». Viburnaceae. – In: Euro+Med Plantbase – the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 20. desember 2022.
O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 169. ISBN 82-562-0490-7.
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 423. ISBN 0-7136-7015-0.
T. Kristoffersen (1970). Stueplantene i farger. Aschehoug. s. 254.
== Eksterne lenker ==
(en) Laurbærkrossved i Encyclopedia of Life
(en) Laurbærkrossved i Global Biodiversity Information Facility
(en) Laurbærkrossved hos ITIS
(en) Laurbærkrossved hos NCBI
(en) Laurbærkrossved hos The International Plant Names Index
(en) Laurbærkrossved hos Tropicos
(en) Kategori:Viburnum tinus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Viburnum tinus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Viburnum tinus – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Laurbærkorsved (Viburnum tinus) er en eviggrønn busk i moskusurtfamilien.
| 197,981 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Artigas_internasjonale_lufthavn
|
2023-02-04
|
Artigas internasjonale lufthavn
|
['Kategori:30°S', 'Kategori:56°V', 'Kategori:Artigas (departement)', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyplasser i Uruguay', 'Kategori:Sider med kart']
|
Artigas internasjonale lufthavn (spansk: Aeropuerto Internacional de Artigas) (IATA: ATI, ICAO: SUAG) er hovedlufthavnen til Artigas i nordlige Uruguay. Den ligger i landsbyen Artigas.
|
Artigas internasjonale lufthavn (spansk: Aeropuerto Internacional de Artigas) (IATA: ATI, ICAO: SUAG) er hovedlufthavnen til Artigas i nordlige Uruguay. Den ligger i landsbyen Artigas.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Aviation-Safety: Artigas internasjonale lufthavn (engelsk)
|
Artigas internasjonale lufthavn (spansk: Aeropuerto Internacional de Artigas) er hovedlufthavnen til Artigas i nordlige Uruguay. Den ligger i landsbyen Artigas.
| 197,982 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rigmor_Frimannslund_Holmsen
|
2023-02-04
|
Rigmor Frimannslund Holmsen
|
['Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 28. april', 'Kategori:Dødsfall i 2006', 'Kategori:Fødsler 31. januar', 'Kategori:Fødsler i 1911', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske etnologer', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Rigmor Modesta Frimannslund Holmsen (født 31. januar 1911, død 28. april 2006) var Norges første magister i etnologi. Hun hadde stor innflytelse på dette fagets utvikling i Norge.Frimannslund gikk på Sofie Lindstrøms pikeskole og på Bergen katedralskole, før hun studerte nordisk filologi. I 1939 mottok hun ett års svensk statsstipend for å studere under professor Sigurd Erixon i Stockholm. I 1940 ble Nils Lid utnevnt til den første professor i etnologi i Norge. Frimannslund fikk da muligheten til å avlegge magistergraden i etnologi i 1941, som den første i Norge. I 1946 ble Frimannslund ansatt som konservator på Norsk Folkemuseum, instituttet Norsk etnologisk gransking. I årene 1948—1949 gjennomførte hun et studieopphold med feltstudier i USA.
I tillegg til instituttet Norsk etnologisk gransking var Frimannslund også knyttet til Instituttet for sammenlignende kulturforskning. Hun gjennomførte omfattende feltstudier i tillegg til undervisning ved Universitetet i Oslo og Bergen.
Frimannslund giftet seg i 1961 med professor Andreas Holmsen. Hun tok hans etternavn.
|
Rigmor Modesta Frimannslund Holmsen (født 31. januar 1911, død 28. april 2006) var Norges første magister i etnologi. Hun hadde stor innflytelse på dette fagets utvikling i Norge.Frimannslund gikk på Sofie Lindstrøms pikeskole og på Bergen katedralskole, før hun studerte nordisk filologi. I 1939 mottok hun ett års svensk statsstipend for å studere under professor Sigurd Erixon i Stockholm. I 1940 ble Nils Lid utnevnt til den første professor i etnologi i Norge. Frimannslund fikk da muligheten til å avlegge magistergraden i etnologi i 1941, som den første i Norge. I 1946 ble Frimannslund ansatt som konservator på Norsk Folkemuseum, instituttet Norsk etnologisk gransking. I årene 1948—1949 gjennomførte hun et studieopphold med feltstudier i USA.
I tillegg til instituttet Norsk etnologisk gransking var Frimannslund også knyttet til Instituttet for sammenlignende kulturforskning. Hun gjennomførte omfattende feltstudier i tillegg til undervisning ved Universitetet i Oslo og Bergen.
Frimannslund giftet seg i 1961 med professor Andreas Holmsen. Hun tok hans etternavn.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Rigmor Frimannslund Holmsen i BIBSYS
|
Rigmor Modesta Frimannslund Holmsen (født 31. januar 1911, død 28.
| 197,983 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Australian_stumpy_tail_cattle_dog
|
2023-02-04
|
Australian stumpy tail cattle dog
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australsk kultur', 'Kategori:Hunderaser', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato']
|
Australian stumpy tail cattle dog (FCI #351), også kalt australsk stumphalet kveghund eller stumphalet australsk kveghund, er en naturlig stumphalet, mellomstor hunderase av collietype. Australsk stumphalet kveghund oppsto i Australia for å gjete kveg, og er en krysning mellom europeiske gjeterhunder og den australske dingoen.
|
Australian stumpy tail cattle dog (FCI #351), også kalt australsk stumphalet kveghund eller stumphalet australsk kveghund, er en naturlig stumphalet, mellomstor hunderase av collietype. Australsk stumphalet kveghund oppsto i Australia for å gjete kveg, og er en krysning mellom europeiske gjeterhunder og den australske dingoen.
== Opprinnelse og alder ==
Australsk stumphalet kveghund stammer fra hunderasen Smithfield collie fra Tasmania, opprinnelig engelsk og eksteriørmessig ganske lik bearded collie og old english sheepdog. Eksemplarer fra rasen ble importert til Australia tidlig i det 19. århundret og kryssavlet med australske dingoer. Dokumentasjonen på avlsvirksomheten er svak fra denne perioden, og det finnes flere ulike versjoner av rasens utvikling. En er at en drover ved navn Timmins fra Bathurst, New South Wales, krysset en Smithfield dog med dingo, og fikk en ny type brukshund som han døpte Timmin's Biters. For å luke ut de karakteristiske trekkene av dingo og få mer medgjørlige hunder, krysset han videre med Scottish smooth collies, og fikk flekkede røde og blå hunder, født uten haler.
I boken A Dog Called Blue argumenterer forfatteren Noreen Clark for at både Australian Stumpy Tail Cattle Dog og Australian Cattle Dog avstammer fra samme avlsvirksomhet, døpt Halls Heelers. Virksomheten skal ha foregått i 1830-årene i tilknytning til en stor kvegfarm drevet av Thomas Hall. Også hundene til Hall sies å være krysninger mellom Smithfield Cattle Dogs og dingoer, men ifølge Clark skal rasen ha utviklet seg i to forskjellige retninger på slutten av det 19. århundret. Selektiv avl av korthalede og stumphalede hunder, har befestet trekket i dagens hunder. A summary of both versions of the breed's history is found in the Fédération Cynologique Internationale breed standard.Australsk stumphalet kveghund er anerkjent av Australian Stumpy Tail Cattle Dog Club of New South Wales i Australia og av Australian National Kennel Council som en brukshund. Den er også anerkjent av i New Zealand av New Zealand Kennel Club som brukshund, og i USA av United Kennel Club som gjeterhund. Australsk stumphalet kveghund er også listet som offisiell rase av Norsk Kennel Klubb. Australsk stumphalet kveghund er midlertidig anerkjent av Fédération Cynologique Internationale fra 2005, i gruppe 1, seksjon 2, som kveghund og har rasenummer 351.
== Referanser ==
|
Australian stumpy tail cattle dog (FCI #351), også kalt australsk stumphalet kveghund eller stumphalet australsk kveghund, er en naturlig stumphalet, mellomstor hunderase av collietype. Australsk stumphalet kveghund oppsto i Australia for å gjete kveg, og er en krysning mellom europeiske gjeterhunder og den australske dingoen.
| 197,984 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Massakren_p%C3%A5_Marsfeltet
|
2023-02-04
|
Massakren på Marsfeltet
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den franske revolusjon', 'Kategori:Massakrer i Frankrike', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Massakren på Marsfeltet i Paris fant sted den 17. juli 1791 under den franske revolusjon.
|
Massakren på Marsfeltet i Paris fant sted den 17. juli 1791 under den franske revolusjon.
== Massakrens forspill ==
Etter kongefamiliens mislykkede forsøk på å flykte fra revolusjonen oppstod republikanske stemninger i Frankrike. Den radikale Cordelierklubben ville utnytte disse stemninger for å ta noen skritt nærmere monarkiets fall og innføring av republikk. En resolusjon ble utarbeidet, og klubben, med Danton i spissen, vedtok å undertegne og manifestere resolusjonen ved et massemøte på Marsfeltet.
== Dens forløp ==
Noen radikale politikere gikk ut blant folket for å samle underskrifter mot kongen, og for å holde taler der de kritiserte kongens oppførsel. Mange folk møtte opp, noe rojalistene ikke likte.
På grunn av en alvorlig forstyrrelse utbrøt uroligheter under manifestasjonen. To menn mistenkt for å være spioner ble funnet under podieplattformen, og ble hengt av folk i mengden. Lederen for nasjonalgarden, general Lafayette, beordret garden til å konfrontere forsamlingen, og red foran den inn på området. De klarte å spre mengden.
Men senere kom den enda mer besluttsomt tilbake, ledet av Danton og Camille Desmoulins. Mengden var da på om lag 10 000 personer. Nasjonalgarden svarte med å hive stein på garden, noen skjøt også mot troppene. Garden svarte med å skyte opp i luften for å skremme folkemassene til å slutte. Men det hjalp ikke. Da en dragon ble truffet og falt ned, var det nok. På ordre fra Paris' borgermester Jean Sylvain Bailly gav Lafayette garden ordre om å skyte inn i folkemassene. Omkring 50 personer ble drept og hundrevis såret.
== Ettervirkninger ==
Flere av de ledende venstremennene gikk under jorden eller i landflyktighet. En kortvarig monarkisk reaksjon inntrådte. Mange av de til da dominerende republikanerne hadde flyktet eller gått under jorden. Dermed ble Jakobinerklubben det ledende partiet på venstresiden, og etterhvert det mektigste partiet i Frankrike.
Senere kom Massakren på Marsfeltet å inngå i anklagene mot Bailly og Lafayette. Førstnevnte ble henrettet, sistnevnte tvunget i eksil.
== Litteratur ==
Panon Desbassayns: «Tagebuchnotiz über die Vorfälle auf dem Marsfeld (17. Juli 1791)». I: Chris E. Paschold (utg.): Die Französische Revolution. Ein Lesebuch mit zeitgenössischen Berichten und Dokumenten. Reclam, Stuttgart 2000, ISBN 3-15-008535-7.
«Denkschrift der Jakobiner über das Massaker auf dem Marsfeld (7. August 1791)». I: Die Französische Revolution. Ein Lesebuch mit zeitgenössischen Berichten und Dokumenten. Reclam, Stuttgart 2000, ISBN 3-15-008535-7.
David Andress: Massacre at the Champ De Mars: Popular Dissent and Political Culture in the French Revolution. Royal Historical Soc, 2000, ISBN 978-0861932474.
|
thumb|Utsyn over Marsfeltet i 2008, sett fra [[Eiffeltårnet.]]
| 197,985 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Niingselva
|
2023-02-04
|
Niingselva
|
['Kategori:16°Ø', 'Kategori:17°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Evenes']
|
Niingselva er ei elv i Evenes kommune i Nordland. Den renner ut fra Niingsvatnet (510 moh) og munner ut i Strandvatnet (3 moh). Den har sine kilder i fjellområdene vest for Niingsvatnet. Niingselva er 3,22 km lang (11,36 km regnet fra fjerneste kilde vest for Blåvatnet), og har et nedbørfelt på 32,04 km². Middelvannføringen ved munningen er 1,77 m³/s.Elva er utbygd til kraftproduksjon gjennom Niingen kraftverk, som ligger ved nordbredden av Strandvatnet og utnytter fallet fra Niingsvatnet til Strandvatnet.
|
Niingselva er ei elv i Evenes kommune i Nordland. Den renner ut fra Niingsvatnet (510 moh) og munner ut i Strandvatnet (3 moh). Den har sine kilder i fjellområdene vest for Niingsvatnet. Niingselva er 3,22 km lang (11,36 km regnet fra fjerneste kilde vest for Blåvatnet), og har et nedbørfelt på 32,04 km². Middelvannføringen ved munningen er 1,77 m³/s.Elva er utbygd til kraftproduksjon gjennom Niingen kraftverk, som ligger ved nordbredden av Strandvatnet og utnytter fallet fra Niingsvatnet til Strandvatnet.
== Referanser ==
|
| fjerneste_kilde = Vest for Blåvatnet
| 197,986 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cordelierklubben
|
2023-02-04
|
Cordelierklubben
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den franske revolusjon', 'Kategori:Etableringer i 1790', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Cordelierklubben (fra cordelier, en fransk betegnelse for de fransiskanske observanter, en gren av fransiskanerordenen) var et folkelig og radikalt politiskt selskap under den franske revolusjon. Cordelierklubben ble opprettet 27. april 1790 og fikk sitt navn av at man til å begynne med hadde et gammelt fransiskanerkloster som møtelokale.
De fleste av dens ledende ledere ble henrettet da revolusjonen tok en ny vending i 1794. Den hadde da utspilt sin rolle, men bestod formelt frem til april 1795.
|
Cordelierklubben (fra cordelier, en fransk betegnelse for de fransiskanske observanter, en gren av fransiskanerordenen) var et folkelig og radikalt politiskt selskap under den franske revolusjon. Cordelierklubben ble opprettet 27. april 1790 og fikk sitt navn av at man til å begynne med hadde et gammelt fransiskanerkloster som møtelokale.
De fleste av dens ledende ledere ble henrettet da revolusjonen tok en ny vending i 1794. Den hadde da utspilt sin rolle, men bestod formelt frem til april 1795.
== Medlemmer ==
Blant Cordelierklubbens mest kjente medlemmer var
Jean-Baptiste Carrier
Pierre Gaspard Chaumette
Marie-Joseph Chénier
Georges Jacques Danton
Camille Desmoulins
Fabre d'Églantine
Jacques René Hébert
Jean-Paul Marat
Antoine-François Momoro
Pierre-François-Joseph Robert
Charles-Philippe Ronsin
François-Nicolas Vincent
== Litteratur ==
Rachel Hammersley: French revolutionaries and English republicans. The Cordeliers Club 1790–1794. Boydell & Brewer, Woodbridge 20911, ISBN 978-1-8438-3646-9.
Albert Mathiez (utg.): Le „Club des Cordeliers“ pendant la crise de Varennes et la massacre du champs de Mars. Champion, Paris 1910.
Hilaire Belloc: Danton: A Study. New York: Charles Scribner's Sons, 1899.
André Castelot & Alain Decaux: Le Grand Dictionnaire d'Histoire de la France. Paris: Éditions Fayard, 1979
Rachel Hammersley: French Revolutionaries and English Republicans: The Cordeliers Club 1790-1794. Rochester: Boydell & Brewer Inc., 2005.
R.B. Rose: The Making of the Sans-Culottes. Manchester: Manchester University Press, 1983.
|
Cordelierklubben (fra cordelier, en fransk betegnelse for de fransiskanske observanter, en gren av fransiskanerordenen) var et folkelig og radikalt politiskt selskap under den franske revolusjon. Cordelierklubben ble opprettet 27.
| 197,987 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haraldrudveien_(Oslo)
|
2023-02-04
|
Haraldrudveien (Oslo)
|
['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Bjerke', 'Kategori:Økern']
|
Haraldrudveien (5–35, 18–40) er en vei på Økern i bydel Bjerke i Oslo. Den går fra Brobekkveien vestover og svinger mot sør til Persveien. Veien fikk navn i 1947 etter Haraldrud gård som lå på området (nr. 10–12).
|
Haraldrudveien (5–35, 18–40) er en vei på Økern i bydel Bjerke i Oslo. Den går fra Brobekkveien vestover og svinger mot sør til Persveien. Veien fikk navn i 1947 etter Haraldrud gård som lå på området (nr. 10–12).
== Bygninger og institusjoner ==
Fabrikkbygningene er delvis bygget om og delvis revet, men de første fabrikklokalene med den høye pipen står fortsatt. Området huser i dag Oslos største videregående skole og en rekke store og små virksomheter som en del av Økern næringspark. Flere av virksomhetene i byggene mellom Kabalgata og Tårngata har gjennomgående lokaler med tilgang fra begge sider. De fleste bedriftene har adresse Kabelgata.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Haraldrudveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 231. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
|
Haraldrudveien (5–35, 18–40) er en vei på Økern i bydel Bjerke i Oslo. Den går fra Brobekkveien vestover og svinger mot sør til Persveien.
| 197,988 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hartmanns_vei_(Oslo)
|
2023-02-04
|
Hartmanns vei (Oslo)
|
['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Lilleaker (delområde)']
|
Hartmanns vei (1–45, 2A–42C) er en vei på Øraker i bydel Ullern i Oslo. Den går fra Sponhoggveien til Bærumsveien, men en bom like nedenfor Mortensvingen sperrer for gjennomfartstrafikk.
Veien fikk navn i 1921 etter ingeniør Gustav Hartmann (1857–1940), som eide Eureka mekaniske verksted og anla veien for å bygge boliger for verkstedets ansatte.
|
Hartmanns vei (1–45, 2A–42C) er en vei på Øraker i bydel Ullern i Oslo. Den går fra Sponhoggveien til Bærumsveien, men en bom like nedenfor Mortensvingen sperrer for gjennomfartstrafikk.
Veien fikk navn i 1921 etter ingeniør Gustav Hartmann (1857–1940), som eide Eureka mekaniske verksted og anla veien for å bygge boliger for verkstedets ansatte.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Hartmanns vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 232. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
|
Hartmanns vei (1–45, 2A–42C) er en vei på Øraker i bydel Ullern i Oslo. Den går fra Sponhoggveien til Bærumsveien, men en bom like nedenfor Mortensvingen sperrer for gjennomfartstrafikk.
| 197,989 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hartvig_Halvorsens_vei_(Oslo)
|
2023-02-04
|
Hartvig Halvorsens vei (Oslo)
|
['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Vestre Aker']
|
Hartvig Halvorsens vei (5–7, 2–6B) er en vei på Volvat i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Reidar Kobros vei til Lille Borgen vei.
Veien fikk navn i 1970 etter sogneprest Hartvig Halvorsen (1854–1910), som stiftet Det norske Diakonhjem i 1890.
|
Hartvig Halvorsens vei (5–7, 2–6B) er en vei på Volvat i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Reidar Kobros vei til Lille Borgen vei.
Veien fikk navn i 1970 etter sogneprest Hartvig Halvorsen (1854–1910), som stiftet Det norske Diakonhjem i 1890.
== Referanser ==
== Kilder ==
Hartvig Halvorsens vei i Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
|
| navn = Hartvig Halvorsens vei
| 197,990 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hauges_vei_(Oslo)
|
2023-02-04
|
Hauges vei (Oslo)
|
['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Tåsen (strøk)']
|
Hauges vei (1A–31, 2–36) er en vei på Tåsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Blåsbortveien til Tåsenveien. Vest for Tåsenveien fortsetter veiløpet som Østhellinga.
Veien fikk navn i 1919 etter Hans Nielsen Hauge, som en periode eide Bakkehaugen gård.
Veien har småhusbebyggelse.
|
Hauges vei (1A–31, 2–36) er en vei på Tåsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Blåsbortveien til Tåsenveien. Vest for Tåsenveien fortsetter veiløpet som Østhellinga.
Veien fikk navn i 1919 etter Hans Nielsen Hauge, som en periode eide Bakkehaugen gård.
Veien har småhusbebyggelse.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Hauges vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 235. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
|
Hauges vei (1A–31, 2–36) er en vei på Tåsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Blåsbortveien til Tåsenveien.
| 197,991 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Har%C3%A5sveien_(Oslo)
|
2023-02-04
|
Haråsveien (Oslo)
|
['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Lilleaker (delområde)']
|
Haråsveien (1–25, 2A–10) er en vei på Sollerud i bydel Ullern i Oslo. Den går i bue fra Bestumveien til Lilleakerveien.
Navnet ble vedtatt i 1917 on henspiller på at området en gang var harejaktterreng.
|
Haråsveien (1–25, 2A–10) er en vei på Sollerud i bydel Ullern i Oslo. Den går i bue fra Bestumveien til Lilleakerveien.
Navnet ble vedtatt i 1917 on henspiller på at området en gang var harejaktterreng.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Haråsveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 232. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
|
Haråsveien (1–25, 2A–10) er en vei på Sollerud i bydel Ullern i Oslo. Den går i bue fra Bestumveien til Lilleakerveien.
| 197,992 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haslefetbakken_(Oslo)
|
2023-02-04
|
Haslefetbakken (Oslo)
|
['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Østensjø']
|
Haslefetbakken (2–4; ingen oddetallsadresser) er en vei på Abildsø i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Enebakkveien til Agronomveien.
Veien fikk navn i 1985 etter gården Haslefet, som skal ha blitt ryddet i vikingtiden og senere inngått i Søndre Abildsø (gnr./bnr. 160/5, revet rundt 1950).
|
Haslefetbakken (2–4; ingen oddetallsadresser) er en vei på Abildsø i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Enebakkveien til Agronomveien.
Veien fikk navn i 1985 etter gården Haslefet, som skal ha blitt ryddet i vikingtiden og senere inngått i Søndre Abildsø (gnr./bnr. 160/5, revet rundt 1950).
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Haslefetbakken». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 233. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
|
Haslefetbakken (2–4; ingen oddetallsadresser) er en vei på Abildsø i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Enebakkveien til Agronomveien.
| 197,993 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hasselbakken_(Oslo)
|
2023-02-04
|
Hasselbakken (Oslo)
|
['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordre Aker']
|
Hasselbakken (1–11; ingen partallsadresser) er en vei på Blindern i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går som blindvei sørover på vestsiden av Sognsveien sør for John Colletts plass.
Veien fikk navn i 1952 etter eiendommen Hasselbakken.
Veien har eldre villabebygglese og terrasseblokker fra 1970-årene. Nevnes kan f.eks. en nybarokk murvilla i nr. 7 som ble tegnet av Morgenstierne & Eide og oppført for Ingeborg Foss Eide i 1923. Den likeledes nybarokke villaen i nr. 11 ble tegnet av Jens Zetlitz Monrad Kielland og oppført som egen bolig i 1920.
|
Hasselbakken (1–11; ingen partallsadresser) er en vei på Blindern i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går som blindvei sørover på vestsiden av Sognsveien sør for John Colletts plass.
Veien fikk navn i 1952 etter eiendommen Hasselbakken.
Veien har eldre villabebygglese og terrasseblokker fra 1970-årene. Nevnes kan f.eks. en nybarokk murvilla i nr. 7 som ble tegnet av Morgenstierne & Eide og oppført for Ingeborg Foss Eide i 1923. Den likeledes nybarokke villaen i nr. 11 ble tegnet av Jens Zetlitz Monrad Kielland og oppført som egen bolig i 1920.
== Kilder ==
Oslo byleksikon: Hasselbakken
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
|
Hasselbakken (1–11; ingen partallsadresser) er en vei på Blindern i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går som blindvei sørover på vestsiden av Sognsveien sør for John Colletts plass.
| 197,994 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haugenstien_(Oslo)
|
2023-02-04
|
Haugenstien (Oslo)
|
['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Alna']
|
Haugenstien (8–12; ingen oddetallsadresser) er en vei på Haugenstua i bydel Alna i Oslo. Den går fra Haugenstuveien til Gransdalen. Dette er for en gangvei å regne der det kun er anledning til å kjøre til eiendommene.
Navnet ble vedtatt i 1982.
|
Haugenstien (8–12; ingen oddetallsadresser) er en vei på Haugenstua i bydel Alna i Oslo. Den går fra Haugenstuveien til Gransdalen. Dette er for en gangvei å regne der det kun er anledning til å kjøre til eiendommene.
Navnet ble vedtatt i 1982.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Haugenstien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 234. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
|
Haugenstien (8–12; ingen oddetallsadresser) er en vei på Haugenstua i bydel Alna i Oslo. Den går fra Haugenstuveien til Gransdalen.
| 197,995 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haugenstuveien_(Oslo)
|
2023-02-04
|
Haugenstuveien (Oslo)
|
['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Alna', 'Kategori:Veier i bydel Stovner']
|
Haugenstuveien (25A–55, 811, 18–52;) er en vei på Haugenstua i bydelene Stovner og Alna i Oslo. Den går vestover fra Haugenstua stasjon, der det er gangveiforbindelse østover under og til Ole Brumms vei. Ved Haugenstien dreier den mot nordvest og ender som blindvei etter noen titalls meter. Det er bom like øst for svingen. Det er generelt begrensninger på biltrafikk i veien, slik at den fremstår som gang- og sykkelvei, men med mulighet for kjøring til eiendommene, ikke minst i området rundt Linjeveien og Hesjeveien.
Veien fikk navn i 1910 etter Haugenstua gård.
|
Haugenstuveien (25A–55, 811, 18–52;) er en vei på Haugenstua i bydelene Stovner og Alna i Oslo. Den går vestover fra Haugenstua stasjon, der det er gangveiforbindelse østover under og til Ole Brumms vei. Ved Haugenstien dreier den mot nordvest og ender som blindvei etter noen titalls meter. Det er bom like øst for svingen. Det er generelt begrensninger på biltrafikk i veien, slik at den fremstår som gang- og sykkelvei, men med mulighet for kjøring til eiendommene, ikke minst i området rundt Linjeveien og Hesjeveien.
Veien fikk navn i 1910 etter Haugenstua gård.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Haugenstuveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 234. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
|
Haugenstuveien (25A–55, 811, 18–52;) er en vei på Haugenstua i bydelene Stovner og Alna i Oslo. Den går vestover fra Haugenstua stasjon, der det er gangveiforbindelse østover under og til Ole Brumms vei.
| 197,996 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haugmannsveien_(Oslo)
|
2023-02-04
|
Haugmannsveien (Oslo)
|
['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Bjerke']
|
Haugmannsveien (1–15, 2–26) er en vei på Refstad i bydel Bjerke i Oslo. Den går fra Refstad allé til Eltonveien. I svingen ved sistnevnte er det gangveiforbindelse til Økern torgvei.
Veien fikk navn i 1939 etter eplesorten Haugmann.
|
Haugmannsveien (1–15, 2–26) er en vei på Refstad i bydel Bjerke i Oslo. Den går fra Refstad allé til Eltonveien. I svingen ved sistnevnte er det gangveiforbindelse til Økern torgvei.
Veien fikk navn i 1939 etter eplesorten Haugmann.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Haugmannsveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 235. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
|
Haugmannsveien (1–15, 2–26) er en vei på Refstad i bydel Bjerke i Oslo. Den går fra Refstad allé til Eltonveien.
| 197,997 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kunst%C3%A5ret_1973
|
2023-02-04
|
Kunståret 1973
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kunst og kultur i 1973', 'Kategori:Kunstår']
|
Kunståret 1973 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1973.
|
Kunståret 1973 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1973.
== Fødsel ==
29. januar – Louise Hindsgavl, dansk kunstner
1. februar – Yuri Landman, nederlandsk eksperimentell instrumentmaker, musiker, musikkpedagog og tegneserieskaper
8. mai – Hiromu Arakawa, japansk tegneserietegner av manga
7. juli – Natsuki Takaya, japansk tegneserietegner av manga
18. august – Jerome Lagarrigue, fransk kunstmaler og illustratør
Jean-Pierre Canlis, amerikansk glasskunstner
Oisín McGann, irsk forfatter og illustratør
Rosalind Nashashibi, engelsk palestinsk filmkunstner
== Dødsfall ==
17. januar -
Tarsila do Amaral, brasiliansk modernistisk kunstner (født 1886).
Reidar Revold, norsk kunsthistoriker, oversetter og kunstkritiker i Aftenposten, men mest kjent for å ha stjålet flere Munch-verker på 1960-tallet. (født 1918)
14. mars – Chic Young, tegneserietegner fra USA (født 1901)
8. april – Pablo Picasso, spansk kunstmaler, tegner og billedhugger (født 1881)
1. mai – Asger Jorn, dansk kunstner og and essayist (født 1914)
20. juli – Robert Smithson, kunstner fra USA (født 1938)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 1973 in art – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Kunståret 1973 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1973.
| 197,998 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haukelibakken_(Oslo)
|
2023-02-04
|
Haukelibakken (Oslo)
|
['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Vestre Aker']
|
Haukelibakken (3–15, 8–12) er en vei på Slemdal i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei vestover fra Frognerseterveien og har gangveiforbindelse videre til Dalsveien.
Veien fikk navn i 1917 etter Hauklia, Hauk Aabels eiendom i Frognerseterveien 18C.
Veien har villabebyggelse.
|
Haukelibakken (3–15, 8–12) er en vei på Slemdal i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei vestover fra Frognerseterveien og har gangveiforbindelse videre til Dalsveien.
Veien fikk navn i 1917 etter Hauklia, Hauk Aabels eiendom i Frognerseterveien 18C.
Veien har villabebyggelse.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Haukelibakken». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 235. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
|
Haukelibakken (3–15, 8–12) er en vei på Slemdal i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei vestover fra Frognerseterveien og har gangveiforbindelse videre til Dalsveien.
| 197,999 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.